Skader på akillessenen

I mitt masterarbeid på Norges idrettshøyskole arbeidet jeg i godt å vel et år med et smalt felt på akillessenerupturer (avrevet akillessene). I tillegg til dette har jeg i mange år deltatt i et forskningsprosjekt hvor jeg har rehabilitert skadene. Dette har ført til en enorm interesse for feltet. Mange pasienter som kommer til meg har mange spørsmål som omfatter akillesskader. Jeg vil derfor i dag ta for meg litt bakgrunnskunnskap om akillessenen. Det forskes stadig på forskjellige problemstillinger i forbindelse med akillessenerupturer noe som gjør at man bør være ydmyk for at både retningslinjer og kunnskap endrer seg med kunnskapsnivået.

Viser en gresk stor helt og kriger ved navn Akilles hentet fra gresk mytologi

Når man Googler akilles vil man som oftest møte en gresk helt og en stor kriger, nemlig Akilles fra gresk mytologi. I anatomisk forstand kan akillessenen også ses på som en helt med tanke på at musklene som danner akillessenen er de to viktigste musklene i fra skyvet under løp og gange. Under gange blir akillessenen utsatt for belasting tilsvarende 2-3 ganger kroppsvekten, mens ved løp kan den bli utsatt for belastning opptil 12,5 ganger kroppsvekten (Komi, Fukashiro, & Jarvinen, 1992).

I menneskekroppen er akillessenen den største og sterkeste senen, til tross for dette er den hyppigst utsatt for rupturer  (Jiang et al., 2012). Den greske helten viste seg også å være sårbar. Sagnet forteller nemlig at ble Akilles ble drept med en pil i akilles som ble hans banesår.

Anatomisk bilde av m.tricpes surae og akillessenen

Akillessenerupturer

Den første akillessenerupturen ble rapportert i 1575 (Gulati et al., 2015). Fra 1991 til 2002 har det er blitt rapportert en økning av akutte akillessenerupturer fra 11-32,6 per 100 000 per år (Gulati et al., 2015). Grunnen til en større forekomst av akillessenerupturer kan være den økende alderen blant mosjonister (Huttunen, Kannus, Rolf, Fellander-Tsai, & Mattila, 2014; Lantto et al., 2015).

Sportsrelaterte skader er det vanligste, men det har også blitt rapportert en økning av ikke-sportsrelaterte akillessenerupturer, spesielt blant eldre kvinner (Lantto et al., 2015). Menn er mest utsatt for akillessenerupturer, forekomsten blant menn er tre ganger høyere enn blant kvinner (Ganestam, Kallemose, Troelsen, & Barfod, 2015). Gjennomsnittsalderen for akillessenerupturer blant menn er 45 år og 44 år for kvinner (Ganestam et al., 2015).

Hvordan oppdager man en akillesseneruptur?

Den vanligste akillessenerupturen (53%) oppstår under fra skyvet i hopp eller løp med kneet i full strekk (Gross & Nunley, 2016). En annen skademekanisme (17%) er en uventet bøy av ankelleddet med en umiddelbar kontraksjon av bakside leggmuskelen (Gross & Nunley, 2016). Enkelte pasienter kan fortelle om langvarig akillessenesmerter i forkant av rupturen, men som oftest oppstår skaden uten forvarsel. De aller fleste pasientene oppdager umiddelbart at noe galt og oppsøker selv helsepersonell. Det er viktig at helsepersonellet som undersøker pasienten har god kunnskap på feltet og ikke minst klinisk erfaring.

Ved totale akillessenerupturer har nyere studier vist at det er lettere å oppdage skaden ved kliniske undersøkelse i kombinasjon med pasient historie enn ved MR (Garras, Raikin, Bhat, Taweel, & Karanjia, 2012).

Da det er et sterkt samspill mellom musklene som danner akilles og de andre musklene i leggen bør helsepersonellet som utfører undersøkelsene bør ha erfaring med akillessenerupturer for å stille den riktige diagnosen. Ved LFI helse & trening har vi idrettsfysioterapeuter som har god kunnskap og erfaring med å stille diagnoser på akutte skader.

Manuellterapeutene ved LFI helse & trening har mulighetene for å henvise til MR dersom vi mener det er nødvendig. Vi har også et godt nettverk av offentlige sykehus og leger som vi samarbeider med ved kompliserte kasuser.

Hvorfor får man akillessenerupturer?

Årsaksforholdene ved akillessenerupturer ser ut til å være multifaktorielle og kan deles inn i indre og ytre risikofaktorer. Det er summen av hvordan de indre og ytre risikofaktorene påvirker hverandre som kan være predisponerende for skade (R. Bahr & Krosshaug, 2005). De indre risiko faktorene som har blitt foreslått i litteraturen er degenerative forandringer på akillessenen, anatomiske forskjeller, nedsatt sene-fibrill, genetikk, kjønn, alder, biomekaniske faktorer. Av ytre risikofaktorer er det blitt foreslått sportsrelaterte faktorer som underlag og skotøy (Claessen, de Vos, Reijman, & Meuffels, 2014). Hvordan disse faktorene påvirker hverandre og videre fører til predisponering for en akillesseneruptur har vi fortsatt ikke nok kunnskap om.

Når skaden først er skjedd

Flere studier viser at pasienten med akillessenerupturer får forandringer i gang funksjon og et lavere aktivitetsnivå sammenlignet med før akillessenerupturen inntraff (Don et al., 2007; Olsson et al., 2011; Suydam, Buchanan, Manal, & Silbernagel, 2015). Det er derfor både helsemessig og samfunnsøkonomisk viktig å sørge for at pasientene blir rehabilitert slik at det blir så liten sideforskjell på skadet og uskadet side som mulig. På LFI helse & trening har flere av behandlerne våre høy kunnskap og lang erfaring i opptrening etter skade.

Mvh

Jannicke Fjellstad

Spesialist i Idrettsfysioterapi

LFI Helse & Trening

 

Litteraturliste

Komi, P. V., Fukashiro, S., & Jarvinen, M. (1992). Biomechanical loading of Achilles tendon during normal locomotion. Clin Sports Med, 11(3), 521-531.

Jiang, N., Wang, B., Chen, A., Dong, F., & Yu, B. (2012). Operative versus nonoperative treatment for acute Achilles tendon rupture: a meta-analysis based on current evidence. Int Orthop, 36(4), 765-773. doi:10.1007/s00264-011-1431-3

Gulati, V., Jaggard, M., Al-Nammari, S. S., Uzoigwe, C., Gulati, P., Ismail, N., . . . Gupte, C. (2015). Management of achilles tendon injury: A current concepts systematic review. World J Orthop, 6(4), 380-386. doi:10.5312/wjo.v6.i4.380

Huttunen, T. T., Kannus, P., Rolf, C., Fellander-Tsai, L., & Mattila, V. M. (2014). Acute achilles tendon ruptures: incidence of injury and surgery in Sweden between 2001 and 2012. Am J Sports Med, 42(10), 2419-2423. doi:10.1177/0363546514540599

Lantto, I., Heikkinen, J., Flinkkila, T., Ohtonen, P., & Leppilahti, J. (2015). Epidemiology of Achilles tendon ruptures: increasing incidence over a 33-year period. Scand J Med Sci Sports, 25(1), e133-138. doi:10.1111/sms.12253

Ganestam, A., Kallemose, T., Troelsen, A., & Barfod, K. W. (2015). Increasing incidence of acute Achilles tendon rupture and a noticeable decline in surgical treatment from 1994 to 2013. A nationwide registry study of 33,160 patients. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. doi:10.1007/s00167-015-3544-5

Gross, C. E., & Nunley, J. A., 2nd. (2016). Acute Achilles Tendon Ruptures. Foot Ankle Int, 37(2), 233-239. doi:10.1177/1071100715619606

Garras, D. N., Raikin, S. M., Bhat, S. B., Taweel, N., & Karanjia, H. (2012). MRI is unnecessary for diagnosing acute Achilles tendon ruptures: clinical diagnostic criteria. Clin Orthop Relat Res, 470(8), 2268-2273. doi:10.1007/s11999-012-2355-y

Bahr, R., & Krosshaug, T. (2005). Understanding injury mechanisms: a key component of preventing injuries in sport. Br J Sports Med, 39(6), 324-329. doi:10.1136/bjsm.2005.018341

Bahr, R., McCrory, P., Bolic, T., & Prøis, L.-A. (2014). Idrettsskader : diagnostikk og behandling. Bergen: Fagbokforl.

Claessen, F. M., de Vos, R. J., Reijman, M., & Meuffels, D. E. (2014). Predictors of primary Achilles tendon ruptures. Sports Med, 44(9), 1241-1259. doi:10.1007/s40279-014-0200-z

Don, R., Ranavolo, A., Cacchio, A., Serrao, M., Costabile, F., Iachelli, M., . . . Santilli, V. (2007). Relationship between recovery of calf-muscle biomechanical properties and gait pattern following surgery for achilles tendon rupture. Clin Biomech (Bristol, Avon), 22(2), 211-220. doi:10.1016/j.clinbiomech.2006.10.001

Suydam, S. M., Buchanan, T. S., Manal, K., & Silbernagel, K. G. (2015). Compensatory muscle activation caused by tendon lengthening post-Achilles tendon rupture. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 23(3), 868-874. doi:10.1007/s00167-013-2512-1

Olsson, N., Nilsson-Helander, K., Karlsson, J., Eriksson, B. I., Thomee, R., Faxen, E., & Silbernagel, K. G. (2011). Major functional deficits persist 2 years after acute Achilles tendon rupture. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 19(8), 1385-1393. doi:10.1007/s00167-011-1511-3

#Achilles tendon rupture; assessment of nonoperative treatment, av Barfod, K. W, 2014, Danish medical journal, 61, s.4. Copyright 2014 Danish medical jounal. Gjengitt med tillatelse.