Ultralydveiledet injeksjonsterapi

Hva er ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Injeksjonsbehandliger brukes for å behandle smerter i muskel- og skjelettsystemet, vanligvis med kortisonsprøyter: Kortison er effektivt mot betennelser, særlig ved slimposebetennelse og frossen skulder.

Ultralydveiledede injeksjoner krever vanligvis lavere medikamentdose enn systemisk tablettbehandling eller «blind» / anatomisk guidet injeksjon. Vi benytter ultralyd for å sikre at injeksjonen treffer nøyaktig og for å redusere bivirkninger. 

Hos LFI Helse + Trening tilbyr vi også behandling med hyaluronsyre, PRP (blodplater) og flere andre typer injeksjonsbehandlinger.

Når brukes ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Injeksjonsterapi egner seg til å behandle betennelsestilstander, slitasjetilstander og ved skader på sener og leddbånd. I de fleste tilfeller forsøker man annen type behandling før injeksjon er aktuelt: Det kan være trening, avlastning, massasje, manuelle teknikker, dry needling, ergonomiske tilpasninger eller annet. 

Hvordan foregår ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Selve behandlingen gjennomføres ved at man bruker ultralyd for å bidra med å stille diagnose og veilede underveis slik at injeksjonen treffer riktig. Antall behandlinger varierer etter hver pasient og type injeksjon. Behandlingen er gjennomført på 15–30 minutter.

Ulike typer injeksjoner

Her kan du lese mer om hver enkelt injeksjonsbehandling. Du får vite mer om hvilke injeksjoner som brukes for ulike skader eller tilstander. Her skriver vi også om bivirkninger og annen relevant informasjon.

Kortison er et preparat som virker antiinflammatorisk, det vil si bekjemper betennelse. Ultralyd benyttes for å sikre at medikamentet treffer riktig og for å redusere bivirkninger.

Behandlingsområde: Injeksjon med kortison har vist seg svært effektivt for å redusere betennelsestilstander, og brukes gjerne ved inflammasjon i slimposer (bursitt), frossen skulder (kapsulitt), ledd og seneskjeder. I enkelte tilfeller av taraumatisert artrose kan kortisoninjeksjoner være effektivt.

Hyaluronsyre finnes naturlig i bindevev og leddvæske, som kan fungerer som et slags smøremiddel og ha en støtdempende effekt. Behandlingen er skånsom for pasienten, effektiv og har ingen kjente alvorlige bivirkninger. Injeksjon med hyaluronsyre kan også gjøres i kombinasjon med kortisoninjeksjon.

Behandlingsområde: Injeksjon av hyaluronsyre kan lindre smerte og forbedre leddmobilitet, særlig hos artrosepasienter.

Behandling med PRP (platerikt plasma) er injeksjonsbehandling der pasientens eget blod sentrifugeres for å utvinne blodplater. Blodplatene inneholder en rekke proteiner som fungerer som veksthormoner for celler og vev. Dette stimulerer tilheling, spesielt ved skader med dårlig blodsirkulasjon.

Ved hjelp av ultralyd injiseres blodplatene i skadede områder, som sener og ledd. Normalt trengs det kun 1–2 behandlinger. 

Behandlingsområde: PRP-behandling har vist seg effektivt mot artrose, tennisalbue og golfalbue, jumpers knee, plantar fascitt, bruskskade, leddbåndsskade, muskelskader, senerupturer og belastningsskader i sener (tendinopatier). PRP kan brukes som et alternativ til kortison for senebetennelser.

Kalsifisert tendinose er kalkdannelse i sener, og kan være utfordrende å behandle. Tidligere benyttet man operasjonen som heter acromionreseksjon, men nå foretrekkes kalkskylling eller sjokkbølgebehandling kombinert med trening.

Ved kalkskylling brukes ultralyd og lokalbedøvelse for å fjerne kalken. Behandlingen kan kombineres med dry needling og kortison for å forhindre inflammasjon. Det er normalt med 1–3 behandlinger. Oopptrening av skulderen er viktig for å forhindre tilbakefall. Pasientene følges opp etter 4–6 uker.

Mange pasienter sliter med kroniske ryggsmerter uten tilstrekkelig lindring fra fysikalsk behandling. I slike tilfeller kan rygginjeksjoner være et alternativ. Disse injeksjonene, ofte med kortison og/eller bedøvelse, settes av erfarne spesialister under ultralydveiledning.

Injeksjonene kan både lindre smerte og bidra til å diagnostisere eller behandle ryggproblemer. De kan rettes mot ulike strukturer i ryggen, som epiduralrommet, nerveroten eller fasettleddene. Effektive injeksjoner gir innsikt i smertekilder og kan tilby varig lindring for pasienter med uavklarte årsaker til smerte eller manglende respons på andre behandlinger.

Botox er en nervegift som midlertidig kan lamme muskler i ca. tre måneder. Medikamentet reduserer muskelspenninger og bidrar til normal muskelfunksjon. Behandlingen kan gjentas trygt ved behov, uten risiko for varige lammelser.

Behandlingsområder: Når ikke annen behandling har vært vellykket, kan botox brukes for å behandle overaktive nerver som forårsaker hodepine, kroniske muskelsmerter, eller spasmer. Typiske områder inkluderer nakke, skuldre og underarmer.

Ultralydveiledet dry needling brukes for kroniske seneplager, med akupunktur- eller injeksjonsnåler. Ultralyd sikrer at nålene treffer riktig sted. Dette stimulerer til raskere helbredelse av seneskader. Metoden brukes når andre tiltak ikke gir resultater.

Behandlingsområder: Vanlige behandlingsområder inkluderer tennisalbue, supraspinatus tendinopati og plantar fasciitis, men den kan brukes for ulike seneskader.

Det er normalt å sette lokalbedøvelse. Behandlingen gjentas etter behov, gjerne et sted mellom 2–6 ganger.

Mangler tekst.

Proloterapi og sklerosebehandling brukes i spesielle tilfeller for skader på ligamenter og sener, med ulike løsninger avhengig av behandlingsområdet. For overfladiske ligamenter som IS-ledd og ankel, brukes fenol, glukose og glyserol. Glukose eller dextrose med vann/lokalbedøvelse brukes for nakke og rygg.

Behandlingen krever ekspertutredning, og hver pasient vurderes nøye for sikkerhet.

Ønsker du konsultasjon til ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Book time til konsultasjon ved å klikke på knappen under. Behandling koster ??? kr og krever normalt ?–? behandlinger.

Ofte stilte spørsmål om ultralydveiledet injeksjonsbehandlinger

Her har vi samlet de vanligste spørsmålene knyttet til ultralydveiledede injeksjonsbehandliger. Har du flere spørsmål, ta kontakt på 22 22 22 22. 

Skuldersmerter kan ha mange diagnoser: frozen shoulder, artrose, kalkbursitt, rotatorcuffrelatert smerte, slimposebetennelse, AC-leddsproblem, instabil skulder, labrum- og bicepsproblematikk og TOS. Diagnose stilles ved klinisk undersøkelse og ultralyd. Behandling inkluderer manuelle teknikker, trykkbølgebehandling, opptrening og injeksjon.

Kortison:
Kalkskylling:
Annet:

Vanlige plager i hoften inkluderer muskelsmerter, hofteartrose, hofteleddsartritt, slimposebetennelse, muskelstrekk og senebetennelser. Bekkenplager er ofte relatert til graviditet. Til diagostisering benyttes gjerne ultralyd.

Kneplager kan skyldes akutte skader, belastningsskader eller mal-alignment skader. Eksempler på belastningsskader er jumpers knee, runners knee, gåsefot syndrom, PFPS, kondromalasi patella, Osgood-Schlatters, bakers cyste, bruskskader, artrose, artritt og bursitt. Diagnose stilles med ultralyd, og behandlingen kan inkludere trening, trykkbølge, såler og injeksjon.

 

Vanlige diagnoser i fot og ankel inkluderer beinhinnebetennelse, akillestendinopati og rastløse ben, plantar fasciitt, hallux valgus og artrose. Vi skiller mellom akutte skader og overbelastning. Diagnose stilles med ultralyd, og behandling kan innebære riktig trening, trykkbølge, såler og injeksjoner.

 

De fleste ryggplager er ufarlige og kan oppstå i korsryggen, brystryggen, mellom skulderbladene, brystkassen eller ribbene. Akutte ryggplager kan behandles hos kiropraktor eller manuellterapeut, som kan henvise til MR. Behandling kan også utføres av naprapat eller osteopat, og rygginjeksjoner kan benyttes ved behov.

Toggle Content
Toggle Content

Hvilke tilstander kan kortisonbehandling hjelpe mot?

  • Slimposebetennelse (bursitt)
  • Kalkbursitt
  • Frossen skulder (adhesiv kapsulitt)
  • Betennelse i ledd / leddgikt
  • Seneskjedebetennelse (tendosynovitt)
  • Skuldersmerter / impingement syndrom
  • Bakers cyste
  • Seneknuter eller Ganglion
  • Piriformis syndrom
  • Lateral epikondylitt (Injeksjoner settes ikke i senen ettersom det kan gi økt fare for seneruptur)