Ultralydveiledet injeksjonsterapi

Hva er ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Injeksjonsbehandliger brukes for å behandle smerter i muskel- og skjelettsystemet, vanligvis med kortisonsprøyter: Kortison er effektivt mot betennelser, særlig ved slimposebetennelse og frossen skulder.

Ultralydveiledede injeksjoner krever vanligvis lavere medikamentdose enn systemisk tablettbehandling eller «blind» / anatomisk guidet injeksjon. Vi benytter ultralyd for å sikre at injeksjonen treffer nøyaktig og for å redusere bivirkninger. 

Hos LFI Helse + Trening tilbyr vi også behandling med hyaluronsyre, PRP (blodplater) og flere andre typer injeksjonsbehandlinger.

Når brukes ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Injeksjonsterapi egner seg til å behandle betennelsestilstander, slitasjetilstander og ved skader på sener og leddbånd. I de fleste tilfeller forsøker man annen type behandling før injeksjon er aktuelt: Det kan være trening, avlastning, massasje, manuelle teknikker, dry needling, ergonomiske tilpasninger eller annet. 

Hvordan foregår ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Selve behandlingen gjennomføres ved at man bruker ultralyd for å bidra med å stille diagnose og veilede underveis slik at injeksjonen treffer riktig. Antall behandlinger varierer etter hver pasient og type injeksjon. Behandlingen er gjennomført på 15–30 minutter.

Ulike typer injeksjoner

Her kan du lese mer om hver enkelt injeksjonsbehandling. Du får vite mer om hvilke injeksjoner som brukes for ulike skader eller tilstander. Her skriver vi også om bivirkninger og annen relevant informasjon.

Kortison er et preparat som virker antiinflammatorisk, det vil si bekjemper betennelse. Ultralyd benyttes for å sikre at medikamentet treffer riktig og for å redusere bivirkninger.

Behandlingsområde: Injeksjon med kortison har vist seg svært effektivt for å redusere betennelsestilstander, og brukes gjerne ved inflammasjon i slimposer (bursitt), frossen skulder (kapsulitt), ledd og seneskjeder. I enkelte tilfeller av taraumatisert artrose kan kortisoninjeksjoner være effektivt.

Hyaluronsyre finnes naturlig i bindevev og leddvæske, som kan fungerer som et slags smøremiddel og ha en støtdempende effekt. Behandlingen er skånsom for pasienten, effektiv og har ingen kjente alvorlige bivirkninger. Injeksjon med hyaluronsyre kan også gjøres i kombinasjon med kortisoninjeksjon.

Behandlingsområde: Injeksjon av hyaluronsyre kan lindre smerte og forbedre leddmobilitet, særlig hos artrosepasienter.

Behandling med PRP (platerikt plasma) er injeksjonsbehandling der pasientens eget blod sentrifugeres for å utvinne blodplater. Blodplatene inneholder en rekke proteiner som fungerer som veksthormoner for celler og vev. Dette stimulerer tilheling, spesielt ved skader med dårlig blodsirkulasjon.

Ved hjelp av ultralyd injiseres blodplatene i skadede områder, som sener og ledd. Normalt trengs det kun 1–2 behandlinger. 

Behandlingsområde: PRP-behandling har vist seg effektivt mot artrose, tennisalbue og golfalbue, jumpers knee, plantar fascitt, bruskskade, leddbåndsskade, muskelskader, senerupturer og belastningsskader i sener (tendinopatier). PRP kan brukes som et alternativ til kortison for senebetennelser.

Kalsifisert tendinose er kalkdannelse i sener, og kan være utfordrende å behandle. Tidligere benyttet man operasjonen som heter acromionreseksjon, men nå foretrekkes kalkskylling eller sjokkbølgebehandling kombinert med trening.

Ved kalkskylling brukes ultralyd og lokalbedøvelse for å fjerne kalken. Behandlingen kan kombineres med dry needling og kortison for å forhindre inflammasjon. Det er normalt med 1–3 behandlinger. Oopptrening av skulderen er viktig for å forhindre tilbakefall. Pasientene følges opp etter 4–6 uker.

Mange pasienter sliter med kroniske ryggsmerter uten tilstrekkelig lindring fra fysikalsk behandling. I slike tilfeller kan rygginjeksjoner være et alternativ. Disse injeksjonene, ofte med kortison og/eller bedøvelse, settes av erfarne spesialister under ultralydveiledning.

Injeksjonene kan både lindre smerte og bidra til å diagnostisere eller behandle ryggproblemer. De kan rettes mot ulike strukturer i ryggen, som epiduralrommet, nerveroten eller fasettleddene. Effektive injeksjoner gir innsikt i smertekilder og kan tilby varig lindring for pasienter med uavklarte årsaker til smerte eller manglende respons på andre behandlinger.

Botox er en nervegift som midlertidig kan lamme muskler i ca. tre måneder. Medikamentet reduserer muskelspenninger og bidrar til normal muskelfunksjon. Behandlingen kan gjentas trygt ved behov, uten risiko for varige lammelser.

Behandlingsområder: Når ikke annen behandling har vært vellykket, kan botox brukes for å behandle overaktive nerver som forårsaker hodepine, kroniske muskelsmerter, eller spasmer. Typiske områder inkluderer nakke, skuldre og underarmer.

Ultralydveiledet dry needling brukes for kroniske seneplager, med akupunktur- eller injeksjonsnåler. Ultralyd sikrer at nålene treffer riktig sted. Dette stimulerer til raskere helbredelse av seneskader. Metoden brukes når andre tiltak ikke gir resultater.

Behandlingsområder: Vanlige behandlingsområder inkluderer tennisalbue, supraspinatus tendinopati og plantar fasciitis, men den kan brukes for ulike seneskader.

Det er normalt å sette lokalbedøvelse. Behandlingen gjentas etter behov, gjerne et sted mellom 2–6 ganger.

Mangler tekst.

Proloterapi og sklerosebehandling brukes i spesielle tilfeller for skader på ligamenter og sener, med ulike løsninger avhengig av behandlingsområdet. For overfladiske ligamenter som IS-ledd og ankel, brukes fenol, glukose og glyserol. Glukose eller dextrose med vann/lokalbedøvelse brukes for nakke og rygg.

Behandlingen krever ekspertutredning, og hver pasient vurderes nøye for sikkerhet.

Ønsker du konsultasjon til ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Book time til konsultasjon ved å klikke på knappen under. Behandling koster ??? kr og krever normalt ?–? behandlinger.

Ofte stilte spørsmål om ultralydveiledet injeksjonsbehandlinger

Her har vi samlet de vanligste spørsmålene knyttet til ultralydveiledede injeksjonsbehandliger. Har du flere spørsmål, ta kontakt på 648 43 400. 

Vanlige bivirkninger etter en injeksjon kan inkludere midlertidig smerte eller ubehag på injeksjonsstedet, hevelse, rødhet og blåmerker. Noen kan også oppleve en forbigående økning i smerte før symptomene forbedres.

Sjeldnere bivirkninger kan være infeksjon, allergiske reaksjoner eller andre komplikasjoner. Legen vil informere deg om spesifikke bivirkninger knyttet til din behandling og hvordan du kan håndtere dem.

Ja, du kan få journalen din og den kan sendes til fastlegen din.

Ifølge norsk lov har pasienter rett til innsyn i sin egen journal, og de kan be om at relevant informasjon blir delt med andre helsepersonell, inkludert fastlegen. Hvis du ønsker at journalen din skal sendes til fastlegen din, må du gi skriftlig samtykke til dette. Dette kan vanligvis ordnes ved å kontakte oss.

Kontraindikasjoner ved bruk av injeksjoner kan variere avhengig av typen medikament og pasientens individuelle helseforhold. Generelt sett inkluderer noen vanlige kontraindikasjoner:

Allergier: Hvis pasienten har kjente allergier mot medikamentet eller noen av dets ingredienser.

Infeksjon på injeksjonsstedet: Injeksjoner bør ikke gis i områder med aktiv infeksjon.

Blødningsforstyrrelser: Pasienter med blødningsforstyrrelser eller som bruker blodfortynnende medisiner kan ha økt risiko for blødninger ved injeksjon.

Alvorlige systemiske infeksjoner: Generelle infeksjoner kan øke risikoen for komplikasjoner.

Graviditet og amming: Noen medikamenter kan være kontraindisert under graviditet og amming på grunn av potensielle risikoer for fosteret eller spedbarnet.

Samtidig bruk av visse andre medisiner: Noen medisiner kan interagere negativt med injeksjonsmedikamentet.

Det er viktig å diskutere alle mulige kontraindikasjoner med legen før behandlingen starter, slik at de kan vurdere risikoene og fordelene ved injeksjonen basert på din spesifikke helsetilstand.

Ja, du kan vanligvis ta antibiotika samtidig som du tar kortison.

Det er imidlertid viktig å informere legen din om alle medisiner du bruker, slik at de kan vurdere eventuelle interaksjoner og tilpasse behandlingen din etter behov.

  • Informere legen om alle medisiner du tar, inkludert reseptfrie legemidler og kosttilskudd.
  • Opplyse om eventuelle allergier, spesielt mot medisiner eller bedøvelsesmidler.
  • Unngå betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) i dagene før injeksjonen, med mindre legen sier noe annet.
  • Følge legens instruksjoner om mat og drikke før injeksjonen.
  • Være forberedt på å hvile det injiserte området etter prosedyren.

Det er vanligvis anbefalt å unngå betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (for eksempel ibuprofen) i dagene før en injeksjon, da de kan påvirke effekten av injeksjonen og øke risikoen for blødning.

Diskuter alltid med legen din før du tar noen medisiner i forkant av en injeksjon for å få spesifikke råd basert på din situasjon

Dekningen av injeksjonsbehandling avhenger av din helseforsikring.

Mange forsikringsselskaper dekker slike behandlinger, men det kan variere. Det er viktig å kontakte forsikringsselskapet ditt for å få detaljer om hva som er inkludert i din spesifikke forsikringspolise.

Behovet for sykemelding etter en injeksjon avhenger av typen injeksjon og din individuelle situasjon. Noen ganger kan det være nødvendig med en kort sykemelding for å hvile og unngå belastning på det behandlede området.

Ja, vi kan skrive sykemelding hvis det er nødvendig. Diskuter dette med legen din under konsultasjonen for å få en vurdering basert på din spesifikke situasjon.

Hos LFI er det kun leger som setter injeksjoner. Dette sikrer at prosedyren utføres med høyeste medisinske standard og kompetanse.

Når du kan trene igjen etter en injeksjon, avhenger av type injeksjon og område.

Vanligvis bør du vente minst 24–48 timer før lett aktivitet. For intensiv trening kan det være nødvendig med flere dager. Følg legens råd for å sikre best mulig resultat og unngå komplikasjoner

Om du kan kjøre bil etter behandling avhenger av typen injeksjon og hvordan du føler deg.

Noen injeksjoner kan medføre midlertidig ubehag eller nedsatt bevegelse, så her er det viktig å følge legens råd. Generelt anbefales det å ha en annen til å kjøre deg hjem hvis du føler deg usikker.

Noen opplever ubehag eller smerte under og etter en injeksjon, men dette varierer fra person til person.

Legen vil også informere deg om hva du kan forvente og gi råd om hvordan du best kan håndtere eventuelle smerter.

Hvilke tilstander kan kortisonbehandling hjelpe mot?

  • Slimposebetennelse (bursitt)
  • Kalkbursitt
  • Frossen skulder (adhesiv kapsulitt)
  • Betennelse i ledd / leddgikt
  • Seneskjedebetennelse (tendosynovitt)
  • Skuldersmerter / impingement syndrom
  • Bakers cyste
  • Seneknuter eller Ganglion
  • Piriformis syndrom
  • Lateral epikondylitt (Injeksjoner settes ikke i senen ettersom det kan gi økt fare for seneruptur)