Mange skulderdiagnoser på MR – kan jeg trene?

Skulderdiagnoser- praktisk betydning for pasienten?

Mitt mål med dette blogginnlegget er å snakke om de vanligste skulderdiagnoser. Skulderen er et fantastisk ledd, det er kroppens mest mobile og kan bevege seg raskere enn noe annet ledd i kroppen. Det er også et komplisert ledd som påvirkes av mange faktorer. Vi ser mange ulike tilfeller av skulderplager i klinikken. Det vanligste symptomet folk kommer med er “smerter”, det er vondt å løfte armen over skulderhøyde, den føles “stivere” eller er smertefull om natten. Pasientene kommer ofte med lange MR-beskrivelser og CD-plater med diagnoser som: ”supraspinatus tendinopati”,  ”skulder impingement”, ”slimpose betennelse” og ”partiell ruptur”.

Felles for diagnosene over er at de beskriver “strukturskader” eller et “antatt funksjonelt problem”. Hva betyr dette for pasientene våre?

Anatomi

Skulder komplekset vårt består av 4 forskjellige ledd som alle er med på å gi skuldra den gode bevegeligheten som den har.

“Rotator cuff”er en samlebetegnelse for en funksjonell enhet av muskler og sener som har som oppgave å holde skuldra på plass i leddet. Når disse fire korte innerste musklene og en lengre sene (biceps) fyrer samtidig, så har vi et godt fungerende ledd. Betegnelsen “rotator cuff tendinopati” refererer til smerter og svakhet i skulderen (i disse musklene), og kan inkludere rupturer, altså rifter eller avrivning av sene –og eller muskelvev. ”Impingement syndrom” betyr “at noe kommer i klemme”. Dette er en teori om at en bløtdelsstruktur (sene eller slimpose) kan bli inneklemt mellom overarmen og “taket i skuldra” (acromion) slik at smerter oppstår. En ytterligere irritasjon/betennelse vil føre til en forverring av smertene, fordi de da “tar mer plass”, i følge teorien (1). 

I skulderen så har vi også en del slimposer (eller bursa) som fungerer som små støtdempere i områder med økt friksjon eller økt trykk, disse kan også bli irritert/betent (og øker i volum).

Bilde 2: viser skulderen og rotator cuff musklene

 

Er det en direkte årsakssammenheng mellom skulderdiagnoser på MR og smerter?

Mange pasienter er bekymret når de kommer til oss med lange MR-svar, de har “endelig” fått et svar på hvor smertene kommer ifra, men problemet er ofte flere skulderdiagnoser. Nyere forskning på MR-bilder viser derimot at mange av de funnene man ser på bildene har liten eller ingen betydning for pasienten. Kan man stole på MR-bildene? Ja, for å påvise strukturell vevsskade, men hvilken betydning dette har i en årsakssammenheng i forhold til smerter er mer uvisst.

En studie fant at 34% av deltakerne i alle aldre hadde rupturer i rotator cuff uten symptomer (2). Videre så økte frekvensen av rupturer med alderen. En annen studie med ultralyd på 51 deltakere fant at 96% hadde ”abnormale” funn uten symptomer (3). Av disse deltakerne hadde 78% fortykket slimpose og 65% AC-ledd artrose (bruskslitasje). Den gledelige meldingen til de med flere skulderdiagnoser på MR er at det mest sannsynlig ikke har så stor betydning for skulderplagene dine, kanskje ikke heller for fremtidsutsiktene (prognosene). MR- studier på rupturer i skulder viser at det er større sammenheng med alder enn smerter forbundet med funn på bildene (4).

Hva kan du gjøre med disse plagene?

Den gledelige nyheten er at et strukturert rehabilitering hjelper på skulderplager. Fysioterapeuter ved LFI Helse & Trening  kan hjelpe deg med å finne gode øvelser tilpasset de utfordringene du sliter med. Vi har meget gode rehabiliterings fasiliteter sentralt i Lillestrøm, og kan lage profesjonelle treningsprogram til hjemmebruk i pdf`er med påfølgende videolinker som ofte oppklarer misforståelser i forhold til øvelser. Trening i form av hjemmeøvelser eller med oppfølging tyder på å ha bedre effekt enn ingen behandling(5).

Den vanligste skulderoperasjonen har vært subakromiel reseksjon (lager bedre plass) av skulderbuen. Begrunnelsen for dette har vært smerter i skulder, begrenset bevegelighet pga. plassmangel og at noe havner i ”klem” i skulderleddet. Forskning viser nå at trening har like god effekt som operasjon på skulderplagene etter 2 og 5 år (6). Treningen foregår typisk i 3-6 måneder med veiledet trening av fysioterapeut og hjemmeøvelser. Fokus i rehabiliteringen er å få tilbake styrke og bevegelighet, samt at skulderen klarer de arbeidskravene som den enkelte stiller.

For å oppsummere: poenget er at en god utredning starter med en grundig sykehistorie og en grundig klinisk undersøkelse. Et MR-bilde må sees på som et supplement til dette og ikke et enkeltstående diagnostisk verktøy. MR-henvisningen bør gi radiologen en klar indikasjon på hva som ønskes utredet. For de aller fleste skulderplagene (noen unntak) så bør et strukturert rehabiliteringsopplegg være første valget.

Håper at dette innlegget opplevdes som informativt og ta gjerne kontakt hvis det skulle være noe!

 

God sommer!

 

Mvh

Jan Erik Wilhelmsen

Fysioterapeut

LFI Helse & Trening

je@lfi.no

 

Vil du lese mer:

https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/skuldersmerter-veiviser/

 

Andre referanser:

 

1. Lewis J (2011). Subacromial impingement syndrome: A musculoskelatal condition or clinical illusion?
2. Sher et al (1995). Abnormal findings on magnetic resonance images of asymptomatic shoulders.
3. Girish et al (2011). Ultrasound of the Shoulder: Asymptomatic FIndings in Men
4. Jeremy Lewis: londonshoulderclinic.com. https://www.londonshoulderclinic.com/wp-content/uploads/2016/01/Clinical-Information-Document-THE-SHOULDER-IMAGING-www.LondonShoulderClinic.com_.pdf
5. Chris Littlewood, Stephen May and Stephen Walters, (2013) Systematic Reviews of the Effectiveness of Conservative Interventions for Rotator Cuff Tendinopathy, review
6. Ketola et al (2015). Which patients do not recover from shoulder impingement syndrome, either with operative treatment or with nonoperative treatment?