Hvor lite trening er nok?

I den kliniske hverdagen møter vi pasienter i alle type «kategorier». Topp motiverte idrettsutøvere på ulikt nivå, hvor man kan ha omfattende rehabiliterings og trenings opplegg, og hvor man kan opplever og måtte være «bremseklossen» i behandlings og rehabiliterings opplegg.  Vi møter også de der «tidsklemme», stressende hverdag, lite motivasjon og kanskje lite bevegelses-erfaring er realiteten.

Tilnærmingen blir forskjellig, og spørsmålet som kan melde seg er: «Hvor lite trening er nok?», for at denne pasienten skal bli varig bedre av sine plager. Og da tenker jeg i første rekke på øvelses- og trenings delen av behandlingen.

Det er nok ikke et klart enkelt svar på dette, men jeg har noen tanker rundt temaet.

Det har blitt gjort mye forskning på fysisk aktivitet og helse den siste tiden og det er vel enighet om at en viss mengde fysisk aktivitet er bra for helsa. Les mer på helsedirektoratets sider.

Norsk fysioterapeutforbund (NFF) sitt slagord de siste årene har jo også vært «min medisin er fysisk aktivitet».

Det som er viktig, slik jeg ser det, for å få en varig bedring av plagene, er å prøve å finne årsaken(e) til plagene. For deretter å prøve og gjøre noe med den(de). Uansett «kategori» pasient.

Om det er den stive ryggen, den verkende nakken og skuldrene eller den tilbakevendende «strekken» på baksiden av låret. I enkelte tilfeller er årsaken åpenbar og lett å gjøre noe med. I andre tilfeller kan den være mer sammensatt og pasienten må i større grad aktivt involveres i å finne årsakssammenhengen.

Alt fra arbeidssituasjon, ensidig belastning i jobb, trening og stress kan være medvirkende faktorer. Her kan bevisstgjøring og veiledning være aktuelt. Gjerne også fysisk aktivitet der stress er medvirkende årsak.

Manglende eller dårlig kontakt og kontroll over muskler og muskelgruppe, eller ubalanse i styrke og bevegelighet over et eller flere ledd er også ofte en medvirkende årsak. Her kommer man ikke utenom, slik jeg ser det, en viss mengde egeninnsats i form av øvelser og trening. Etter evt. litt «guiding» i starten for å få kontakt og kontroll over aktuelle muskler og muskelgrupper vil egeninnsatsen i treningen være viktig.

I den kliniske hverdagen kan man stadig oppleve at en pasient blir bedre en periode for så å komme tilbake med lignende plager. Man har behandlet symptomene men kanskje ikke gjort nok med den bakenforliggende årsaken(e). Pasienten følte seg bra og sluttet med øvelsene og opplegget vi ble enige om. For han/hun var jo bra.

Og spørsmålet melder seg:

«Hvor lite er nok?»  med øvelser og trening for å forebygge at pasientens plager kommer tilbake?

Jeg tror det er lurt å begynne med  øvelser 3-5 stk. (i stedet for 10-12), som tar kort tid uten bruk av mange hjelpemidler, med økt sjanse for å klare å gjennomføre regelmessig trening over tid. Om ikke hver dag, så en 3-4x i uka.  Treningen blir da en del av hverdagen.

Gå gjennom øvelsene med fysioterapeuten din slik at du får øvelser som treffer godt for ditt behov. Legg vekt på utførelse og kontroll i starten.

Min erfaring er at litt regelmessig trening gir bedre resultat enn mye i korte perioder.

Bruk de gode periodene til å forebygge at plagene kommer tilbake.

 

På LFI Helse og Trening har vi også introdusert konseptet «fra pasient til medlem» hvor man i trygge omgivelser med fysioterapeuter i nærheten kan trene og gjøre øvelser som en oppfølging etter behandling. For å holde plagene i sjakk. Kanskje også på sikt komme i litt bedre form for bedre å tåle hverdagslivets utfordringer og få mer overskudd.

Neste gang skal jeg se litt nærmere på enkeltledd og si litt mer spesifikt om de i tur og orden. Og komme med noen hverdagsøvelsestips til de forskjellige leddene med bakgrunn i vanlige problemstillinger/plager.

Lykke til!

 

Frode Kristiansen

Fysioterapeut

97670172

frode@lfi.no

LFI Helse & Trening

Frode sine hverdagsøvelser