Rehabilitering etter en korsbåndsoperasjon- den lange veien

Hvordan får jeg en god knehelse? 

Du har pådratt deg en alvorlig kneskade. Nå er det viktig å se om funksjonsnivået til kneet ditt matcher ambisjonsnivået. Skal du tilbake til idrett på høyt plan eller bare være normalt aktiv i skog og mark? Dette er med på å diktere kravene du kommer til å stille til kneet ditt i fremtiden. Du har noen viktige beslutninger som skal tas.

Finner du en dyktig ortoped på et av de sykehusene som opererer flest korsbånd pr år så øker du sjansene for et godt resultat (se korsbåndsregisteret). Finn en kunnskapsrik fysioterapeut med gode rehabiliterings fasiliteter som “brenner for (ikke “av”) knær”. Sammen skal dere gi kneet gode forutsetninger for bli så stabilt og sterkt som mulig. Når kneet har fått en så god funksjon som det lar seg gjøre i denne første fasen, så skal en ortoped konsulteres. Dagens kne funksjon skal veies opp mot fremtidig bruk og et eventuelt behov for en operativ rekonstruksjon. Det bør legges ned mye arbeid i en god og strukturert prehab (og senere rehab).

Timing og prehab

Selv om man ikke har klart å finne det beste tidspunktet for når man skal rekonstruere det fremre korsbåndet, så er timingen viktig. Kneet bør være symptomfritt (ikke hevelse eller smerter), ha god sidelik strekk (og bøy), ha god funksjon og styrken i lårmuskelen (quadriceps) bør være minst 90% (av ikke-skadet-bein). God knekontroll kan også demonstreres ved å hinke ned fra en kasse.

Man vet i dag at nedsatt styrke i quadriceps før en korsbåndsrekonstruksjon gir dårligere knekontroll på lengre sikt. Ved et for tidlig artroskopisk (kikkhulls operasjon) inngrep så frykter man at knestrekken- og quadricepsstyrken- blir nedsatt. Har pasienten tilleggsskader på menisk og/eller brusk så minsker sannsynligheten for at du kommer tilbake til samme idrett på samme nivå.

Fagfolk jeg har snakket med sier at det bør gå minimum 6 uker, fra skade til en eventuell korsbåndsrekonstruksjon. Kneet må gis tid til å bli kvitt symptomer, men ofte så bruker man flere måneder for å få ut rehabiliteringspotensialet i kneet. Dette gjør den oppfølgende samtale hos ortopeden enklere.  Et studie viser at en god utført prehab (før rekonstruksjon) gir deg en “flying start” i rehabiliteringen, som du muligens aldri klarer å ta igjen.

Rehabilitering (opptil 12 måneder)

En total ruptur av det fremre korsbånd er en alvorlig kneskade, noe som gjenspeiles i den lange rehabiliteringstiden på opptil 12 måneder. Det bør etableres et godt samarbeidsklima mellom pasient og terapeut, for det kommer til å bli både noen opp og nedturer. Øvelsesutvalg og dosering er ofte individuelt tilpasset. En god og strukturert rehabilitering etter en rekonstruksjon inneholder gjerne 3 faser:

Akuttfasen (2-6 uker)

Viktig at fysioterapeuten er tett på pasienten. En fase preget av smerter, hevelse og symptomer. Ofte så er det første gangen pasienten er blitt operert, søvnmønsteret blir endret og tvilen kommer inn i bildet. Pasienten har ofte behov for informasjon og bekreftelse. Er dette normalt? Skal jeg ha så vondt? De vanligste dagligdagse rutinene blir vanskeligere å utføre på grunn av krykker og symptomer. Gode rutiner under rehabilitering er viktig.

Viktig å få pasienten til å forstå at det skal trenes. En god bevegelighet i kneet er viktig, og spesielt full strekk. En reduksjon av smerter og hevelse er en god indikator for pasienten på at “dette går fremover”. En re-aktivisering av quadriceps-muskelen (forside lår) er viktig å få etablert tidlig i forløpet (noen sliter med dette).

Viktig at ikke de andre musklene i det opererte beinet (eller resten av kroppen for øvrig) forfaller og blir svake. Det bør trenes flere økter per dag, og øvelsene bærer mer preg av repetisjon og sirkulasjon. Krykker bør brukes helt til gangmønsteret er normalisert og man ikke halter lenger. Fysioterapeuten bør hele tiden overvåke slik at doseringen på øvelsene ikke provoserer for mye.

Rehabiliteringsfasen (1-6 måneder)

Man bør nå ha etablert en god bevegelighet i kneet, og spesielt viktig med god strekk. Motivasjonen øker i takt med reduserte symptomer og oppnådde innledende målene. I denne faser så skal den dynamiske stabiliteten i kneet re-etableres. Musklene bør i økende grad stimuleres slik at de gjenvinner sin styrke med en særlig vekt på quadriceps. Denne muskelen på forsiden av låret har vist seg litt “seig å trene” og trenger mye stimulering for å få tilbake en god funksjon i kneet. Øvelsesutvalget blir større og det er mer fokus på styrketrening. Det er vanlig at man begynner å løpe etter 3-4 måneder hvis kneet har oppnådd god styrke og funksjon.

Valg av operasjonsteknikk kan styre type øvelser og progresjonen av disse. Har man blitt operert med uttak av sene på forsiden (patellar sene, under kneskålen) så kan noen øvelser provosere smerter her. Idrettsfysioterapeuten din bør da endre øvelsesfokus en periode. Tilleggsskader på menisk eller brusk gir også restriksjoner ifht en forlenget periode med avlastning.

Idrettsfysioterapeuten og pasienten bør utarbeide gode ukes planer. Dette for å ivareta forutsigbarhet og at pasienten absorberer et treningsvolum som kan tåles. Dialog er viktig i denne prosessen, da begge parter må ha et eieforhold til prosessen. Hvis fysioterapeuten besitter evnen til å inspirere pasienten så føles opplegget ofte som mindre kjedelig.

Bilde nr2: Viser fysioterapeuten som instruerer øvelser i et styrke apparat

 

Tilbake til idretts-fasen (6-12 måneder)

Mentaliteten fra det å være “pasient” bør byttes ut med “det å være idrettsutøver” igjen. Dette betyr at du har få restriksjoner nå, men bør gravis eksponeres for de bevegelsene som din idrett krever. Et studie viser at skaderisikoen reduseres med 50% per måned (fra 6.-9. måned) hvis du klarer å utsette comebacket ditt.

Denne fasen kjennetegnes av større volum av styrketrening med tunge vekter, hurtige bevegelser (hopping, hinking og finting) og idrettsspesifikke bevegelser. Hos noen utøvere kan det sitte igjen en “mental sperre” som hindrer dem i å komme tilbake til samme nivå som før, dette bør adresseres.

Får å kunne drive idrett på mer sikker måte så bør du ha: god sidelik bevegelighet, med ekstra fokus på full strekk, over 90% kraft i quadriceps (på det skadede beinet ifht “friskt side”), vise god dynamisk stabilitet i kneet (hinketester?), “fit to play” og føle at “du kan stole på kneet”. Skal du tilbake til vridningsidretter (fotball, håndball, basketball etc) så bør du utsette comebacket i inntil 12 måneder, men du har fortsatt en firedoblet skaderisiko de to første årene.

Ved LFI Helse & Trening så har vi bygget opp et idrettsmedisinsk miljø og vi har god kompetanse på rehabilitering av ulike knelidelser. Lokalene og fasilitetene våres sentralt i Lillestrøm er det få som kan matche.

Velkommen til oss!

Bilde nr3: Viktig med tyngre styrketrening i den siste rehabiliteringsfasen

 

Mvh

Johann Lundin-Knutsen

LFI Helse & Trening

Daglig leder

Spesialist i Idrettsfysioterapi, MSc

johann@lfi.no

 

Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av info fra:

  1. http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Totalruptur-av-fremre-korsbaand-Funksjonstesting-rehabilitering-og-langtidsfoelger
  2. https://www.uptodate.com/contents/anterior-cruciate-ligament-injury
  3. file:///C:/Users/User/Desktop/ACL/Eitzen_Progressive_5_week_rehab_program.pdf
  4. http://bjsm.bmj.com/content/bjsports/early/2016/05/08/bjsports-2016-096031.full.pdf
Start typing to see posts you are looking for.