Har angst en plass i fysioterapi?

Forklaringsmodeller og årsakssammenhenger

Min snart 20 år lange reise som fysioterapeut, og etterhvert manuellterapeut, i privat praksis har vært spennende – og med litt av en utvikling. I starten av min karriere regjerte bio-medisinske forklaringer på alskens vondter i muskel-skjelettapparatet: Kunne vi øyne en benlengdeforskjell? Ja, da var nok det forklaringen på pasientens ryggplager. Hadde den ene skulderen «falt frem»? Ja, da var nok det årsaken til smertene, og «oppretting» løsningen. Det var med andre ord ganske klare årsakssammenhenger. Med årene har alt blitt mer diffust, og forskning har vist oss at vi ikke lenger kan gi like bastante forklaringer på smerter i muskel-skjelettapparatet. Har du tråkket over og ankelen er hoven og rød? Ja, da er årsakssammenhengen ganske klar. Men har du en vond rygg som har plaget deg til og fra i mange år og som ingen finner helt ut av? Da er årsakssammenhengen mer uklar og ofte betydelig mer kompleks. Vi har gått fra en bio-medisinsk forklaringsmodell til en bio-psyko-sosial forklaringsmodell som forteller oss at smerter og plager kan stamme fra flere ulike forhold i livene våre.

Den kognitive diamant

Etter å ha praktisert som manuellterapeut i noen år, ble det mer og mer tydelig for meg at noe manglet. Jeg innså at mange av de som kommer til oss med kroppslige plager, sliter med psykiske lidelser som angst og depresjon, og at dette slettes ikke er en uvanlig kombinasjon. Overlappen mellom muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser er ikke ubetydelig. Jeg tok derfor videreutdanning i kognitiv terapi. Sentralt i kognitiv terapi står den kognitive diamant:

«Er ikke dette psykologenes arena?»

Tradisjonelt har fysioterapeutene jobbet mest med lindring av smerter/symptomer (kropp) og fysisk aktivitet (adferd). Med den bio-psyko-sosiale modellen må vi ta inn over oss flere faktorer i pasientens liv. Fysioterapeuter er ikke «rendyrkede» fysiologer, treningseksperter, nevrologer eller anatomer, men vi kan en god del om fysiologi, trening, nevrologi og anatomi. På samme måte er vi heller ikke psykologer, men forhåpentligvis kan vi prate med våre pasienter om psykologiske og sosiale faktorer som påvirker livet og helsa vår.

Sannheten er at alt påvirker alt, som illustrert i den kognitive diamant: Klarer du å gjøre en endring på ett område så vil det også påvirke de andre, akkurat som i et økosystem. Mennesket må ses under ett og som et produkt av alle disse faktorene og ikke behandles «stykkevis og delt», eller settes i båser som defineres under «fysisk» eller «psykisk». Jeg vil derfor påstå at kognitiv terapi og samtaler rundt tanker og følelser i alle høyeste grad er aktuelt, og hensiktsmessig, på fysioterapeutens kontor. Dette forutsetter selvfølgelig at pasientene har et ønske om det selv. Ofte har de andre forventninger når de kommer til en fysioterapeut og det er helt forståelig. Da må forventningene drøftes slik at vi i fellesskap kan finne ut av hvilken behandling som er mest aktuell og som pasienten er motivert for.

Angst

Angst er for mange et «stort» og litt skremmende ord. Mange går rundt med angst i mange år, uten å vedkjenne seg det, eller klare å sette ord på hva det er. Men er egentlig angst så «skummelt»? Majoriteten av oss er utstyrt med en dose angst. Det er hensiktsmessig for å redde oss ut av truende situasjoner og vi kan takke angsten for at vi har overlevd som art i tusenvis av år. Men når angsten blir uhensiktsmessig, altså når samme trussel-mekanisme iverksettes ved dagligdagse, «ufarlige» gjøremål, så setter vi gjerne angst som en diagnose. Da går det ut over livskvaliteten og kan f.eks hindre personer fra å delta i sosiale sammenkomster, føre til at man ligger søvnløs på natta eller våkner med panikk-anfall.

Det er ufattelig mye man kan engste seg for, men topp 3 i angstens verden er disse:

  • Sykdomsangst. Dette medfører ofte daglig «scanning» av kroppen og overvåking av symptomer. Og den som leter finner – og funnene blir tolket i verste mening, ofte som tegn på f.eks kreft eller hjertefeil.
  • Sosial angst. Angsten for å bli vurdert av andre/føle at man konstant har andres blikk på seg. (Herunder ligger prestasjonsangst, som de fleste av og til kan kjenne på).
  • Angst for barna. Bekymringer og katastrofe-tanker rundt hva som kan skje med barna våre.

Urhjernen

Urhjernen vår (amygdala), som jeg har skrevet om i tidligere blogg-innlegg, handler på instinkt, og bryr seg ikke om vi står ovenfor reelle trusler eller tenkte trusler. Føler den seg truet så iverksettes tiltak. Og når urhjernen føler seg truet, vil den at kroppen skal oppføre seg på en bestemt måte, nemlig klargjøre for kamp, flukt eller frys («fight or flight»-mekanismen): Raskere puls, raskere pust, økt muskelspenning, følelse av indre uro og stress. Noen kan også føle at det knyter seg i brystet og at man ikke får puste. Atter andre kan bli skjelven i bena og føle at bena svikter. Angsten kan opptre i så mange kostymer.

Vi er godt rustet for å takle angst i kortere perioder, nettopp for å mobilisere for å komme ut av truende situasjoner. Men når trusselen ikke er reell, men tenkt, da takler vi det dårligere. Å gå i konstant alarm-beredskap, med en kropp som er beredt for kamp eller flukt, sier seg selv at gir mye stress, høy muskelspenning og etter hvert stivhet og smerter.

Tiltak

Angst-symptomer er svært ubehagelige, men en ting er sikkert: Ingen har noen gang omkommet av angst. Angsten kan være svært hemmende i dagliglivet, men den er ikke farlig. Og atter en god nyhet: Det finnes hjelp å få. Kognitiv terapi har meget god dokumentert effekt på lettere angst- og depresjonsproblematikk.

Flere av oss på LFI Helse og trening har videreutdanning i kognitiv terapi. Ta kontakt – sitt ikke alene med plagsomme, uhensiktsmessige tanker!

 

Lene Negård
Fysioterapeut/Manuellterapeut