Fakta og myter om kropp og aktivitet

I denne ukas blogg-innlegg har jeg lyst til å avlive noen myter, samt servere litt fakta fra forskning innen kropp og fysisk aktivitet. I mitt snart 20 år lange virke som privatpraktiserende fysio- og manuellterapeut, hvorav de 12 siste på LFI Helse&Trening, har jeg truffet et stort antall pasienter. Majoriteten presenterer med en smertetilstand, og grunnleggende for de fleste er behovet for å forstå årsakssammenhenger. Når jeg snakker med pasienter på første møte spør jeg gjerne om de selv har gjort seg noen tanker rundt hva de tror er årsaken til plagene sine, og her kommer det ofte mye verdifull informasjon som vi kan ta tak i og som er vesentlig å avklare for et mest mulig vellykket behandlingsforløp. Ofte er disse forklaringene ikke faktabasert, men snarere antagelser og hypoteser, hva de har googlet, hørt av naboen, lest i avisa etc.

Jeg vil videre presentere fire utsagn som jeg ofte blir møtt med

  1. ”Jeg hadde skiveutglidning i ryggen for 5 år siden og dette er årsaken til at jeg fortsatt har smerter i ryggen”.

Prolaps er en diagnose som er myteomspunnet og som ofte ledsages av frykt og bevegelsesangst. For det første er skiveutglidning et lite beskrivende ord for hva som faktisk skjer og som hentyder til at det er en skive som er på ville veier i ryggen. Slik er det ikke. Prolaps er en tilstand hvor deler av innholdet i mellomvirvelskiven kommer ut. Dette er stort sett en langsomt utviklende, og ikke minst reverserende, prosess. Prolaps kommer og går. Symptomene kan imidlertid oppstå akutt, som når den siste dråpen gjør at begeret renner over, og settes derfor (ofte feilaktig) i direkte sammenheng med den aktivitet man gjorde da symptomene oppsto. Av og til kan prolapset påvirke nervevev (ofte referert til som isjias) og gi sterke smerter ned i benet, av og til også krafttap og nummenhet. Dette er imidlertid en relativt sjelden årsak til ryggsmerter, og av disse igjen, er det forsvinnende få som ender på operasjonsbordet. Prolaps leges nemlig i de aller fleste tilfeller på egenhånd, uten operative inngrep, på samme måte som et benbrudd eller et overtråkk.

Det er med andre ord majoriteten av de som presenterer med ryggsmerter, hvor årsaken ikke kan tilskrives prolaps. Dette til tross er mitt inntrykk at majoriteten TROR (eller frykter) at dette er årsaken til plagene. Prolaps får altså ufortjent mye av ”skylden” for ryggsmerter. Forskning de senere åra viser oss at en stor del av den asymptomatiske delen av befolkningen (altså de som ikke har ryggsmerter) også har prolaps. Svært mange har altså prolaps i ryggen uten å vite om det! Faktisk så mange at prolaps må betegnes som en normaltilstand i befolkningen. Dette viser at vi skal være varsomme med årsakssammenhenger når det kommer til (uspesifikke) ryggsmerter. Faktisk er det her en sterkere sammenheng mellom ryggsmerter og depresjon, enn det er mellom ryggsmerter og prolaps.

  1. ”Knærne mine er nedslitt og smertefulle. Jeg kan ikke være i aktivitet”.

Vi som jobber i helsevesenet ønsker helst ikke lenger å benytte slitasje som et synonymt begrep til artrose, men kaller det nå aldersrelaterte endringer. Dette er fordi slitasje er et negativt ladet ord som indikerer at kroppen er mekanisk (som en bil), hvor de ulike delene slites ved bruk. Sannheten er at kroppen er dynamisk og svært tilpasningsdyktig, og at den blir sterkere med bruk. Forskning viser at vi får mer artrose av inaktivitet enn ved å bruke kroppen aktivt/belaste.

  1. ”Ryggen min er svak”.

Å bevege seg uten frykt er viktig for å normalisere bevegelsesmønstre og redusere smerte. Hva vi tror og tenker styrer handling. Dersom vi har en tro om at ryggen er svak og instabil, vil det være en logisk slutning å prøve og beskytte denne ved å stive av i ryggen, kanskje holde pusten og unngå bevegelser som vi synes er ”skumle”. De aller fleste av oss har imidlertid ikke en svak rygg. Selv om du har en lang historikk med ryggsmerter, betyr ikke dette at ryggen din er svak. Tvert imot har mange gått og spent muskulaturen (bevisst eller ubevisst) i årevis, i et forsøk på å beskytte, med det resultat at muskulaturen får høy spenning, leddene i ryggen får ingen/lite bevegelse og alt dette blir igjen en kilde til stivhet og smerte. Altså en selvgående ”ond sirkel”.

  1. ”Jeg har smerter i ryggen pga benlengdeforskjell, rotert bekken og/eller skjev rygg”

Da jeg gikk på Fysioterapihøgskolen på slutten av 90-tallet ble vi opplært i å se etter skjevheter, asymmetrier og andre avvik fra ”den ideelle kroppen” i anatomiboka. Om dette ble funnet (og det gjorde det jo ofte) trakk vi fort den slutningen at dette nok var årsaken til plagene. I dag vet vi bedre enn som så. Asymmetrier og skjevheter er normen, og noen har benlengdeforskjell og ”skjeve rygger” uten smerte mens andre har ”rette rygger” med store smerter. Forskning de siste 10-20 årene har vist oss at biomekanikk og anatomi (hvordan vi ser ut) ikke har noen klar sammenheng med smerte (som dreier seg om fysiologi/prosesser som skjer i organismen). Vi kan altså (i de fleste tilfeller) ikke trekke slutninger om hvilke plager folk har ut ifra hvordan de ser ut – hverken på overflata eller under overflata (billed-diagnostikk).

Håper med dette at denne ukas tekst vil være oppklarende for flere enn de jeg treffer på mitt kontor, og forhåpentligvis motivere akkurat DEG til å gå ut i vårsola og bevege den kroppen du har!

Bli inspirert med personlig trener

Lene Negård

Fysioterapeut

LFI helse og trening

Start typing to see posts you are looking for.