Ryggsmerter er svært vanlig, og rundt 85 % av befolkningen vil få vondt i ryggen i løpet av livet. I de aller fleste tilfeller er årsaken ukjent og tilstanden ufarlig. Mange tar kontakt med fysioterapeut eller annet helsepersonell på grunn av ryggsmerter, og hensikten med dette blogginnlegget vil derfor være å rydde litt opp i begreper og ofte stilte spørsmål knyttet til nettopp rygg.

Må jeg ta MR for å vite hva som er galt?
Svaret er nei. Som oftest vil en samtale og grundig undersøkelse av din terapeut gi en god pekepinn på hvordan man skal forholde seg til plagene videre.

De som tar bilde av ryggen, får ofte et MR-resultat med en tekst så langt som et vondt år med en haug fremmedord. Mange vil tenke «oi, var det så mye galt med den ryggen!». Dette skaper unødvendige bekymringer og Googlesøk som forverrer det hele. Det er viktig å presisere at det meste av resultatet ofte beskriver det som er høyst normale (og ufarlige!) funn.

Hva er prolaps?
Skiveprolaps med nerverotirritasjon står for kun 5-10 % av alle ryggsmerter. I ryggsøylen er det mellomvirvelskiver (virker som støtdempere til ryggen). Disse består av en indre kjerne og en solid beskyttelse rundt (fiberringer). Det er høyst naturlig med noe slitasje her gjennom livet. Mange har prolaps uten å være klar over det, og det er ikke farlig. I enkelte tilfeller kan den indre kjernen bule ut slik at den komprimerer nerveroten. Dette kalles prolaps.

Det er viktig å presisere at ingenting «faller ut» av sin posisjon i ryggen, eller må dyttes på plass. Tilstanden kan gi utstrålende smerter ned i bena, samt nummenhet og krafttap. Men den gode nyheten er at de aller fleste blir helt bra i løpet av noen måneder.

Hva gjør jeg hvis ryggen er vond?
Det minst fornuftige du kan gjøre, er å legge deg ned på sofaen og håpe at du kan hvile ryggen bra. Forsøk å bevege deg, og gå heller flere korte turer. Ved veldig sterke smerter, kan man trenge veiledning for å finne avlastede hvilestillinger i kombinasjon med lette øvelser. Deretter gjelder gradvis økende belastning og gjenopptakelse av daglige aktiviteter. Det er mye forskning på området, og man kommer tilbake til at individuelt tilpasset trening fungerer best.

Hva påvirker ryggsmertene?
Mange kommer med uttalelser som «jeg har nok løftet gærent» eller «jeg er veldig svai i korsryggen». I de aller fleste tilfeller, vil det være andre faktorer som påvirker dine smerter. Frykt for at ryggen skal bli verre av aktivitet, samt overdreven beskyttelse av ryggen, kan skape et uheldig mønster. Det kan f.eks. være at man alltid unngår å bøye seg ned mot gulvet for å plukke opp noe. Slike katastrofetanker som sier at ryggen er skjør og bevegelse bør unngås, kan forsterke smerten.

Faktorer som stress og nedstemthet, samt hvordan man faktisk har det sosialt sett i hverdagen, både familiært, på jobb og ellers, kan også påvirke situasjonen negativt. Det samme gjelder nedsatt søvnkvalitet og inaktiv livsstil.

Det er altså et sammensatt bilde av ulike faktorer som påvirker smerteopplevelsen. For mange kan det være til stor hjelp at man vet at det er ufarlig å bevege seg. Opplevelse av mestring og tanker som sier at «det blir bedre!», kan bidra til å snu en slik negativ trend.

Hva er den beste ryggøvelsen?
Det finnes ikke en bestemt ryggøvelse eller treningsform som er mest effektiv. Forskningen er helt tydelig på at man bør forsøke å være i aktivitet så godt det lar seg gjøre. Velg en aktivitet du trives med og sørg for å begynne gradvis. Trening i seg selv kan være smertelindrende ettersom det gjør at kroppen skiller ut hormoner som demper smerten. Ved LFI Helse & Trening har vi terapeuter med lang erfaring som hjelper deg med å tilpasse øvelsene etter ditt funksjonsnivå.

Husk at du (og ryggen din!) er skapt for bevegelse.

Lykke til!