2022 © LFI Helse & Trening Informasjon om bruk av cookies
Har du noen gang gått rundt å lurt på hva kneartrose er?
En god knehelse forutsetter en godt fungerende brusk. I denne bloggen prøver jeg å forklare bruskens funksjon i kneleddet og litt om hva som skjer når vi får “folke-sykdommen” artrose. Heng med så får du noen svar:-)
Hva er brusk?
Brusk finner vi i kneleddet hvor bein møter bein, og hvor det underliggende bein trenger “beskyttes” mot mekanisk belastning. Brusken i seg selv er et høyt spesialisert vev utviklet for å absorbere mekanisk belastning og fordele det utover en størst mulig flate. Brusken kan bli 5-6 millimeter tykk på steder hvor belastningene er størst, og den kan bestå av opptil 50-60% vann. Den omtales gjerne som den “hyaline brusken” og er halv gjennomsiktig og grå-blå på farge.
Overflaten på brusken smøres av leddvæsken (synovia) og dette gjør brusken glattere enn våt is.
Brusken har noen utfordringer. Den kan ikke føle smerte, det muliggjør smertefri gange, men vi mister evnen til å oppdage når brusken skades (mer om dette litt senere). Brusken mangler egne blodårer. Dette gir dårligere ernæringstilstand og er en viktig faktor for at brusk i beste fall leges meget sakte. Brusken får tilført næring gjennom leddvæska (via hydrostatisk- og osmotisk- trykk) og fra beinvevet som ligger som en “grunnmur” under brusken (subchondrale beinvev).
Bruskens elastiske egenskaper, under trykk og avlastning, muliggjør en mer effektiv transport av næringsstoffer og avfallsprodukter. Brusken er avhengig av å få mekanisk belastning for å bli sterk og hard.
Bilde1: viser kneleddet (sett fra utsiden) hvor tre bein danner et fungerende kneledd med leddflatene fremstilt i blått.
Brusken har funksjon som en svamp
1. Bruskoverflaten består av et tøft ytre lag (type 2 collagen, mørk grønn) som “låser inne” runde væskefylte celler (proteoglykan, lysere grønn). Slik blir en effektiv “pute” skapt for maksimal trykk absorbsjon.
2. Brusken (svampen) klemmes “flat” under belastning. Blir trykket inne i brusken for høyt så presses noe av vannet “ut”, som en sikkerhetsventil som forhindrer at den sprekker.
3. Væsken beveger (diffunderer) seg så “inn igjen” når brusken er avlastet. Bruskens elastiske egenskaper gjør at den søker tilbake til sin opprinnelige form.
4. Den underste delen av brusken (svamp mot underlag) sikrer en god forankring (og vektoverføring) til resten av beinet.
Bilde2: illustrerer hvordan en svamp kan brukes til å forklare funksjonen til en brusk
Kneartrose- hva er det?
Vi har lenge antatt at artrose har vært et rent mekanisk slitasje-problem av leddflatene. I den senere tid så har man fått øket forståelse for at betennelsesprosess som oppstår i leddhulen er en vel så viktig driver i utviklingen av sykdommen. Denne cocktailen som da oppstår i leddvæsken bidrar til endringer i flere typer vev i og rundt kneleddet.
Nesten alle artrose pasienter viser tegn til en betennelses-prosess på innsiden av leddhulen (synovium). Dette bidrar til smerter og videre progresjonen av sykdommen. Brusken kan vise tidlige tegn på noe vi kaller “fibrillasjon” eller en oppflossing i de delene med høy trykkbelastning. Brusken får først øket væskemengde for deretter å miste volum (og mye av sine egenskaper). Brusk har minimal evne til å lege seg selv, og klarer ikke å erstatte det tapet som har oppstått.
Det beinvevet som ligger under brusken, “grunnmuren” (det subchondrale beinet, rikt på blodårer) blir tykkere og benmargsødem (blødninger inne i beinet, som kan føre til ødeleggelse av beinvev) kan oppstå. Forkalkninger (osteofytter) kan oppstå ved leddrendene og skape nedsatt bevegelighet i kneleddet (og smerter).
Når leddkapselen i kneleddet blir betent så påvirkes også leddbånd, menisker og slimposer. Dette kan for eksempel føre til en raskere degenerasjon av meniskene. I de senere stadiene så ser man ofte at både nerver og musklene rundt kneet også påvirkes av sykdomsbildet, resultatet er nedsatt kraft og smerter.
Hvem får det?
Tall fra USA viser at ca 45% av befolkningen vil utvikle kneartrose i løpet av livet. Selv om alder og artrose er to forskjellige saker, så vet man at artroseforekomsten øker med økende alder. Aldring gjør kneleddet mer mottagelig for artrose. Brusken blir tynnere, mer skjør og mister sin evne til å ta opp vann med økende alder (endrede biomekaniske egenskaper).
Større skader på kneleddet, kneoperasjoner, revmatiske lidelser, fedme, metabolsk syndrom, genetiske faktorer og kjønn er alle risikofaktorer for å utvikle artrose senere i livet (sekundær artrose). Kvinner har en større forekomst av artrose i knær enn menn.
I dag så vet vi at både genetiske- og livsstils- forhold i stor grad spiller inn på hvem som rammes av artrose. Man vet mer om de mekaniske årsaksfaktorene i dag enn årsakssammenhengen til de andre risikofaktorene (arv, kjønn etc). Men man tror at forebyggingen bør rettes mot overvekt, tungt fysisk arbeid og at det er viktig å korrigere mekaniske skjelett feilstillinger.
Symptomer på kneartrose
Symptomene varierer fra individ til individ og hvilket stadiet sykdommen er i. Lokale symptomer som smerte, hevelse, nedsatt bevegelighet og kraft er veldig vanlig. En følelse av “instabilitet” og endret utseende av kneleddet, følelse av “kram snø” (krepitasjon) eller opphakkinger (under bevegelse) er også vanlig. “Smertefri” om natten, og “morgenstivhet” i opptil 30 minutter er også klassiske symptomer som pasientene forteller oss om.
Har du først fått smerter i kneet som følge av bruskslitasje så er det allerede for seint for å redde brusken, symptomene kommer fra det subchondrale beinet.
Kneartrose og trening
Vi har gode studier på at en øvelsesbasert tilnærming er den foretrukne behandlingsmetoden for artrosepasienter i dag. Vekttap er viktig hos noen. Alder eller utgangspunkt burde ikke stå i veien for en aktiv tilnærming til smerter eller funksjonsnivå. Vi vet ikke så mye i dag om det finnes øvelser eller doser som er spesielt gunstig for artrose pasientene våre. Men en dyktig fysioterapeut har god erfaring med å komponere et individualisert treningsprogram som adresserer dine plager.
Professor og muskel- og skjelett-forsker, Ewa Roos har følgende råd å gi artrosepasienter:
I et studie med 10 000 hofte- og kne- pasienter som fikk 2 fysioterapeut veiledede gruppe-timer pr uke i 6 uker, opplevde en gjennomsnittlig 25% smertelindring. Forskningen viste at timer veiledet av en fysioterapeut hadde større reduksjon i opplevd smerte. Du bør trene deg andpusten og svett, med økende vanskelighetsgrad for å få mest ut av treningen.
Ewa Roos har to smerteregler:
Det er sikkert å trene selv med langt fremskreden kneartrose, bare du følger smertereglene.
I et annet nylig publisert studie hvor man forsket på pasienter som stod i operasjonskø for å få kneprotese, så utsatte 75% av pasientene operasjonen i minst 1 år. Behandlingen de fikk var 2 ukentlige fysioterapi veiledede grupper i 8 uker.
Passive behandlingsteknikker som manuellterapi, dyp vevs massasje og tøyninger har ikke den samme effekten.
Hos overvektige så må man slanke seg minst 10% for at man skal kunne se en bedring i kne funksjon.
Her hos LFI Helse & Trening så har vi mange dyktige terapeuter og byens beste rehabiliteringsfasiliteter sentralt i Lillestrøm.
Mvh
Spesialist i Idrettsfysioterapi, MSc
Teksten er basert på disse kildene:
https://tidsskriftet.no/2010/11/oversiktsartikkel/artrose
https://www.uptodate.com/contents/pathogenesis-of-osteoarthritis?search=osteoarthrosis&source=search_result&selectedTitle=4~150&usage_type=default&display_rank=4
Video: https://www.youtube.com/watch?v=BBqjltHNOrc
LFI Helse + Trening er et moderne tverrfaglig institutt som fokuserer på å diagnostisere og behandle muskel- og skjelettlidelser. Vår ekspertise strekker seg over flere fagområder, og vi tilbyr skreddersydd veiledning og langsiktig oppfølging for din trening.
Har du spørsmål eller trenger hjelp? Fyll ut vårt skjema nå. Vi er her for å hjelpe deg.