Ultralydveiledet injeksjonsterapi i Lillestrøm

Hva er ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Ultralydveiledet injeksjon er en presis behandlingsmetode som brukes ved ulike skader og betennelser i muskler, ledd og sener. Metoden sikrer at medisinen settes nøyaktig der den skal virke, og bidrar til å redusere risikoen for bivirkninger. Hos LFI Helse + Trening kombinerer vi fagkunnskap og moderne ultralydteknologi for å gi trygg og målrettet behandling.

Kortisoninjeksjoner er ofte førstevalget ved tilstander som slimposebetennelse eller frossen skulder, og med ultralydveiledning kan dosen reduseres sammenlignet med systemisk behandling eller «blind» injeksjon.

Vi tilbyr også andre injeksjonsalternativer, som hyaluronsyre ved slitasjeskader, PRP (platelet-rich plasma) for å fremme tilheling, samt flere andre medikamenter og biologiske preparater tilpasset pasientens behov.

Dr. Hans Schipper, Spesialist innen Idrettsmedisin ved LFI Helse+Trening i Lillestrøm – tilbyr behandling innen Idrettsmedisin. Behandler ved LFI Lillestrøm.

Når brukes ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Ultralydveiledet injeksjon kan være et effektivt alternativ ved betennelsestilstander, slitasjeskader og skader på sener eller leddbånd. Før vi vurderer injeksjon, prøver vi som regel andre behandlingsformer, som trening, avlastning, manuelle teknikker, dry needling, ergonomiske tilpasninger eller massasje. Injeksjonsbehandling kan også være aktuelt der konservative tiltak ikke har gitt ønsket effekt.

Hvordan foregår ultralydveiledet injeksjonsterapi?

Behandlingen starter med en ultralydundersøkelse for å bekrefte diagnosen og finne det mest presise injeksjonsstedet. Under prosedyren brukes ultralyd kontinuerlig for å veilede nålen slik at medisinen settes med maksimal presisjon. Dette gjør at vi kan bruke lavere dose enn ved «blind» injeksjon, samtidig som effekten ofte blir bedre. Selve behandlingen tar vanligvis 15–30 minutter.

Fordeler med ultralydveiledet injeksjon

  • Mer presis plassering av medisin

  • Redusert risiko for bivirkninger

  • Ofte raskere symptomlindring

  • Mulighet for lavere medikamentdose

  • Kan kombineres med annen behandling

 

Ulike typer injeksjoner

Her kan du lese mer om hver enkelt type ultralydveiledet injeksjon vi tilbyr, og når de kan være aktuelle. Vi informerer også om mulige bivirkninger og praktiske forhold rundt behandlingen.

Nedenfor finner du informasjon om de vanligste injeksjonene vi tilbyr, inkludert bruksområder, virkning og mulige bivirkninger.

Kortison er et antiinflammatorisk legemiddel som reduserer betennelse. Med ultralydveiledning kan vi sette medisinen presist for å oppnå best mulig effekt. Kortisoninjeksjon brukes ofte ved slimposebetennelse (bursitt), frossen skulder (kapsulitt), seneskader og enkelte former for leddslitasje.

Vanlige bruksområder: slimposebetennelse (bursitt), frossen skulder (kapsulitt), seneskjedebetennelse, leddgikt og enkelte former for artrose.

En behandling som kan bedre leddfunksjon og redusere smerte ved slitasjegikt. Injiseres direkte i leddet under ultralydveiledning.

Fordeler: Kan forsinke behov for kirurgi og bidra til bedre funksjon i hverdagen.

Egen blodplasma med høyt innhold av vekstfaktorer injiseres i skadeområdet for å stimulere tilheling, særlig ved seneskader og leddbåndsskader.

Ved hjelp av ultralyd injiseres blodplatene i skadede områder, som sener og ledd. Normalt trengs det kun 1–2 behandlinger. 

Behandlingsområde: PRP-behandling har vist seg effektivt mot artrose, tennisalbue og golfalbue, jumpers knee, plantar fascitt, bruskskade, leddbåndsskade, muskelskader, senerupturer og belastningsskader i sener (tendinopatier). PRP kan brukes som et alternativ til kortison for senebetennelser.

Ultralyd brukes både til å lokalisere kalkavleiringen og til å veilede prosedyren, der kalken skylles ut med væske. Kalsifisert tendinose er kalkdannelse i sener, og kan være utfordrende å behandle. Tidligere benyttet man operasjonen som heter acromionreseksjon, men nå foretrekkes kalkskylling eller sjokkbølgebehandling kombinert med trening.

Ved kalkskylling brukes ultralyd og lokalbedøvelse for å fjerne kalken. Behandlingen kan kombineres med dry needling og kortison for å forhindre inflammasjon. Det er normalt med 1–3 behandlinger. Oopptrening av skulderen er viktig for å forhindre tilbakefall. Pasientene følges opp etter 4–6 uker.

Mange pasienter sliter med kroniske ryggsmerter uten tilstrekkelig lindring fra fysikalsk behandling. I slike tilfeller kan rygginjeksjoner være et alternativ. Disse injeksjonene, ofte med kortison og/eller bedøvelse, settes av erfarne spesialister under ultralydveiledning.

Injeksjonene kan både lindre smerte og bidra til å diagnostisere eller behandle ryggproblemer. De kan rettes mot ulike strukturer i ryggen, som epiduralrommet, nerveroten eller fasettleddene. Effektive injeksjoner gir innsikt i smertekilder og kan tilby varig lindring for pasienter med uavklarte årsaker til smerte eller manglende respons på andre behandlinger.

Botox er en nervegift som midlertidig kan lamme muskler i ca. tre måneder. Medikamentet reduserer muskelspenninger og bidrar til normal muskelfunksjon. Behandlingen kan gjentas trygt ved behov, uten risiko for varige lammelser.

Behandlingsområder: Når ikke annen behandling har vært vellykket, kan botox brukes for å behandle overaktive nerver som forårsaker hodepine, kroniske muskelsmerter, eller spasmer. Typiske områder inkluderer nakke, skuldre og underarmer.

Ultralydveiledet dry needling brukes for kroniske seneplager, med akupunktur- eller injeksjonsnåler. Ultralyd sikrer at nålene treffer riktig sted. Dette stimulerer til raskere helbredelse av seneskader. Metoden brukes når andre tiltak ikke gir resultater.

Behandlingsområder: Vanlige behandlingsområder inkluderer tennisalbue, supraspinatus tendinopati og plantar fasciitis, men den kan brukes for ulike seneskader.

Det er normalt å sette lokalbedøvelse. Behandlingen gjentas etter behov, gjerne et sted mellom 2–6 ganger.

Mangler tekst.

Proloterapi og sklerosebehandling brukes i spesielle tilfeller for skader på ligamenter og sener, med ulike løsninger avhengig av behandlingsområdet. For overfladiske ligamenter som IS-ledd og ankel, brukes fenol, glukose og glyserol. Glukose eller dextrose med vann/lokalbedøvelse brukes for nakke og rygg.

Behandlingen krever ekspertutredning, og hver pasient vurderes nøye for sikkerhet.

Hos oss får du en grundig vurdering før behandling, og injeksjonen utføres av fagpersoner med erfaring innen ultralydveiledet injeksjon.

Ofte stilte spørsmål om ultralydveiledet injeksjonsbehandlinger

Her har vi samlet de vanligste spørsmålene knyttet til ultralydveiledede injeksjonsbehandliger. Har du flere spørsmål, ta kontakt på 648 43 400. 

Vanlige bivirkninger etter en injeksjon kan inkludere midlertidig smerte eller ubehag på injeksjonsstedet, hevelse, rødhet og blåmerker. Noen kan også oppleve en forbigående økning i smerte før symptomene forbedres.

Sjeldnere bivirkninger kan være infeksjon, allergiske reaksjoner eller andre komplikasjoner. Legen vil informere deg om spesifikke bivirkninger knyttet til din behandling og hvordan du kan håndtere dem.

Ja, du kan få journalen din og den kan sendes til fastlegen din.

Ifølge norsk lov har pasienter rett til innsyn i sin egen journal, og de kan be om at relevant informasjon blir delt med andre helsepersonell, inkludert fastlegen. Hvis du ønsker at journalen din skal sendes til fastlegen din, må du gi skriftlig samtykke til dette. Dette kan vanligvis ordnes ved å kontakte oss.

Kontraindikasjoner ved bruk av injeksjoner kan variere avhengig av typen medikament og pasientens individuelle helseforhold. Generelt sett inkluderer noen vanlige kontraindikasjoner:

Allergier: Hvis pasienten har kjente allergier mot medikamentet eller noen av dets ingredienser.

Infeksjon på injeksjonsstedet: Injeksjoner bør ikke gis i områder med aktiv infeksjon.

Blødningsforstyrrelser: Pasienter med blødningsforstyrrelser eller som bruker blodfortynnende medisiner kan ha økt risiko for blødninger ved injeksjon.

Alvorlige systemiske infeksjoner: Generelle infeksjoner kan øke risikoen for komplikasjoner.

Graviditet og amming: Noen medikamenter kan være kontraindisert under graviditet og amming på grunn av potensielle risikoer for fosteret eller spedbarnet.

Samtidig bruk av visse andre medisiner: Noen medisiner kan interagere negativt med injeksjonsmedikamentet.

Det er viktig å diskutere alle mulige kontraindikasjoner med legen før behandlingen starter, slik at de kan vurdere risikoene og fordelene ved injeksjonen basert på din spesifikke helsetilstand.

Ja, du kan vanligvis ta antibiotika samtidig som du tar kortison.

Det er imidlertid viktig å informere legen din om alle medisiner du bruker, slik at de kan vurdere eventuelle interaksjoner og tilpasse behandlingen din etter behov.

  • Informere legen om alle medisiner du tar, inkludert reseptfrie legemidler og kosttilskudd.
  • Opplyse om eventuelle allergier, spesielt mot medisiner eller bedøvelsesmidler.
  • Unngå betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) i dagene før injeksjonen, med mindre legen sier noe annet.
  • Følge legens instruksjoner om mat og drikke før injeksjonen.
  • Være forberedt på å hvile det injiserte området etter prosedyren.

Det er vanligvis anbefalt å unngå betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (for eksempel ibuprofen) i dagene før en injeksjon, da de kan påvirke effekten av injeksjonen og øke risikoen for blødning.

Diskuter alltid med legen din før du tar noen medisiner i forkant av en injeksjon for å få spesifikke råd basert på din situasjon

Dekningen av injeksjonsbehandling avhenger av din helseforsikring.

Mange forsikringsselskaper dekker slike behandlinger, men det kan variere. Det er viktig å kontakte forsikringsselskapet ditt for å få detaljer om hva som er inkludert i din spesifikke forsikringspolise.

Behovet for sykemelding etter en injeksjon avhenger av typen injeksjon og din individuelle situasjon. Noen ganger kan det være nødvendig med en kort sykemelding for å hvile og unngå belastning på det behandlede området.

Ja, vi kan skrive sykemelding hvis det er nødvendig. Diskuter dette med legen din under konsultasjonen for å få en vurdering basert på din spesifikke situasjon.

Hos LFI er det kun leger som setter injeksjoner. Dette sikrer at prosedyren utføres med høyeste medisinske standard og kompetanse.

Når du kan trene igjen etter en injeksjon, avhenger av type injeksjon og område.

Vanligvis bør du vente minst 24–48 timer før lett aktivitet. For intensiv trening kan det være nødvendig med flere dager. Følg legens råd for å sikre best mulig resultat og unngå komplikasjoner

Om du kan kjøre bil etter behandling avhenger av typen injeksjon og hvordan du føler deg.

Noen injeksjoner kan medføre midlertidig ubehag eller nedsatt bevegelse, så her er det viktig å følge legens råd. Generelt anbefales det å ha en annen til å kjøre deg hjem hvis du føler deg usikker.

Noen opplever ubehag eller smerte under og etter en injeksjon, men dette varierer fra person til person.

Legen vil også informere deg om hva du kan forvente og gi råd om hvordan du best kan håndtere eventuelle smerter.

Hvilke tilstander kan kortisonbehandling hjelpe mot?

  • Slimposebetennelse (bursitt)
  • Kalkbursitt
  • Frossen skulder (adhesiv kapsulitt)
  • Betennelse i ledd / leddgikt
  • Seneskjedebetennelse (tendosynovitt)
  • Skuldersmerter / impingement syndrom
  • Bakers cyste
  • Seneknuter eller Ganglion
  • Piriformis syndrom
  • Lateral epikondylitt (Injeksjoner settes ikke i senen ettersom det kan gi økt fare for seneruptur)
Osteopat Thomas Sewell