I mitt forrige blogg-innlegg skrev jeg om angst og dens rolle innenfor fysioterapi. Innen mitt fagfelt kan vi nok trygt fastslå at dette er en diagnose som har vært under-rapportert som viktig medvirkende årsak til mange muskel-skjelettplager opp gjennom åra. I dette blogg-innlegget skal jeg ta for meg en «diagnose» som tvert imot er over-rapporter som årsak til mange muskel-skjelettplager: Kroppsholdningen og sittestillingen vår har fått (og får fortsatt) mye av skylden for alskens «vondter», særlig ryggplager, og blir hyppig brukt som årsaksforklaring.

Kroppsholdning er et tema som stadig tas opp av pasienter på mitt kontor, diskuteres mellom kollegaer, i media og i samfunnet forøvrig. En vanlig oppfatning er at man får ryggplager av å sitte eller stå med «dårlig holdning», eller når vi «løfter feil». Til tross for at det ikke finnes dokumentasjon for disse påstandene, lever de i beste velgående, ikke bare hos mannen i gata, men også innad i helsevesenet. I tillegg tjener en hel «holdnings-industri» seg rik på produkter og intervensjoner som hevder å korrigere holdning og forebygge smerte.

I august-utgaven av Journal of Orthopedic Sports Physiotherapy kunne vi lese artikkelen “Sit up straight; Time to re-evaluate” (1), som oppsummerer det forskningen sier om kroppsholdning pr dags dato. Jeg vil videre gjengi hovedpunktene fra denne artikkelen:

1. Det finnes ingen korrekt holdning.
Til tross for hva mange tror, er det ingen sterk evidens for at en optimal holdning finnes eller at å unngå «dårlig holdning» vil forebygge ryggsmerter.

2. Ulike kroppsholdninger er helt naturlig.
Det er naturlige variasjoner i ryggens kurvatur og det finnes ikke en spesiell kurvatur som er mer assosiert med smerter. Smerte bør ikke kobles til normal-variasjoner i ryggens kurvatur.

3. Kroppsholdning reflekterer tanker og humør.
Kroppsholdning kan gi innsikt i en persons sinnsstemning, følelsesliv og kroppsbilde. Noen holdninger inntas som del av en beskyttelsesstrategi og kan reflektere bekymringer rundt kroppens sårbarhet. Å forstå at det er ulike årsaker til foretrukne kroppsholdninger kan være nyttig.

4. Det er helt trygt å innta mer komfortable stillinger og disse varierer mellom individer.
Å utforske ulike stillinger, inkludert de man ofte unngår, og å endre typiske «vane-stillinger» kan gi symptomlette.

5. Ryggraden er robust og tåler mye.
Ryggraden er en robust og tilpasningsdyktig struktur som trygt kan beveges og belastes i et utall ulike posisjoner. Advarsler om å beskytte ryggen er vanlig i samfunnet, men støttes ikke av forskning og kan tvert imot føre til frykt.

6. Å sitte er ikke farlig.
Å sitte i mer enn 30 minutter i en og samme stilling er ikke farlig. Generell bevegelse og å endre stilling kan imidlertid ofte hjelpe, og å være fysisk aktiv er generelt viktig for helsen.

7. “One size does not fit all”.
Undersøkelser av kroppsholdning- og bevegelsesmønster forebygger ikke ryggplager (på arbeidsplassen eller ellers). Foretrukne løfteteknikker avhenger av de naturlige variasjonene i ryggradens kurvatur, og råd om å tilpasse seg en spesiell stilling eller å «stive av ryggen» har ingen støtte i forskning.

At for mye stillesitting, som i for lite fysisk aktivitet, er et samfunnsproblem som gir mange negative helseeffekter vet vi i dag veldig godt. Men på hvilken måte du sitter når du først sitter er ikke noe vi hverken kan eller bør generalisere. Det er på tide at vi begynner å skille sittestilling fra stillesitting (2).

Sitt, stå og beveg deg på den måten som kjennes best for akkurat deg og stol på at ryggen er en sterk og robust struktur.

Lykke til! 

Lene Negård
Fysioterapeut, spesialist i manuellterapi.

Kilder og supplerende link:

1. J Orthop Sports Phys Ther. 2019 Aug; 49(8):562-564. doi: 10.2519/jospt.2019.0610. “Sit Up Straight”: Time to Re-evaluate. Slater D, Korakakis V, O’Sullivan P, Nolan D, O’Sullivan K.

2. https://fysioneuralyzer.no/2017/12/07/skal-vi-ta-sittestillingen-ut-av-stillesittingen/