Det anslås at det i Norge forekommer over 400 ankelskader hver dag, eller ca. 200.000 pr. år. Ca. hver 5. idrettsskade er et ankelovertråkk. I enkelte ballidretter kan det utgjøre opp mot 40-50% av akuttskadene (Norsk helseinformatikk).

I denne bloggen skal vi se litt på hva som skjer i ankelen ved lette og moderate overtråkk (skademaknismene). Hva bør vi gjøre etter et overtråkk? (Akutt behandling) Og til slutt skal vi se litt på hvordan man kan trene opp ankelen igjen og forebygge ny skade.

Skademekanisme

De aller fleste ankelovertråkk skjer ved at foten vris innover når man f.eks. tråkker på en rot eller stein, eller ved at man lander forkjært under en idrettsaktivitet med løp eller hopp. Foten kan også vris utover, men dette er ikke så vanlig.

På utsiden av ankelen er det 3 leddbånd. Et fremre (lig. talofibulare anterius), et midtre (lig.calcaneofibulare) og et bakre (lig.talofibulare posterius). Disse har til hensikt å stabilisere ankelen. Båndene blir strukket og et eller flere av de kan ryke helt eller delvis. På fagspråket blir dette kalt total eller partiell ruptur av ligamentene. Som regel er det det fremre båndet som ryker først, evt. i kombinasjon med det midtre. En sjelden gang ryker alle tre, men da snakker vi om en mer alvorlig og kompleks ankelskade.

På innsiden har vi et bredt leddbånd (lig.deltoideum) som kan bli skadet hvis foten vris utover.

Det er blodårer i leddbåndene og vi får en blødning i vevet.

Diagnosen stilles etter undersøkelse hos lege eller fysioterapeut. Det bør tas et røntgen ved mistanke om brudd.

Akutt behandling

I og med at vi får en blødning i vevet er målet med akutt behandlingen (24-48 timer) å begrense denne blødningen og hevelsen som vil oppstå rundt ankelen. Behandlingen følger POLICE- prinsippet for akuttbehandling (protect, optimal load, ice, compression, elevation). Jeg synes det er spesielt viktig at man avslutter aktiviteten og får på en kompresjon så fort som mulig. Tidlig stopp av blødningen vil gjøre opptreningen enklere og føre til en raskere tilbakegang til normal aktivitet. I enkelte tilfeller kan avlastning med krykker være aktuelt i noen dager.

Prinsippene for akuttbehandling har vært i stadig utvikling de siste årene (ice-rice-price-police). Det siste forslaget som nå er blitt lansert er PEACE & LOVE som du kan lese mer om her (tidligere blogginnlegg).

Opptrening og forebygging

Målet i tidlig opptreningsfase (de første dagene) er å gjenvinne normal, «smertefri» bevegelighet/funksjon og å bli kvitt hevelsen. Jeg pleier å anbefale ergometersykkel som en startøvelse hvor man kan bevege uten særlig belastning. Ellers anbefales bevegelighetstrening innenfor det som kjennes «greit» ut. Kompresjon kan brukes etter trening for at ikke ny blødning og mer hevelse oppstår.

Etter hvert er målet å normalisere gange/løp. Først rett frem, deretter med retningsforandringer. Skal du tilbake til en spesiell aktivitet, så etterlign bevegelsene i aktuell aktivitet. Man bør starte opp med balanse (leddsans) og koordinasjonstrening. Her kan man f.eks. bruke balansepute/brett, et håndkle e.l. for å skape ut ustabilt underlag. Start enkelt med gradvis progresjon. Et regime er 10 minutter, 5 dager i uka, i 10 uker. Jeg pleier også å anbefale tåhev og knebøy for bl.a. å ivareta styrken i beinet. På bl.a. skadefri.no ligger det treningsprogram for ankel.

Etter et lett til moderat ankelovertråkk på utsiden kommer man seg ofte raskt og de fleste er tilbake i full trening eller hverdagslig aktivitet etter en til noen få uker. Er skaden på båndene større tar det lengre tid og man kan plages av smerter og stivhet i flere måneder.

Leddbåndene tilheles som oftest i løpet av 6-12 uker, men man kan oppnå full funksjon mye tidligere med god akuttbehandling (Idrettsskader, Bahr &Mæhlum 2002).

Skade på innsiden tar vanligvis noe lengre tid enn på utsiden.

Når man skal tilbake til idrettsaktivitet eller annen risikoaktivitet kan det være lurt å bruke en ankeltape eller ankelortose den første tiden.

Hvis du har tråkket over i ankelen og ønsker en vurdering eller er usikker på opptrening eller forebygging er det bare å ta kontakt med oss på LFI Helse & Trening så vil du få god hjelp og støtte på veien.

Lykke til!

Frode Kristiansen
Fysioterapeut

Referanser:
1. Idrettsskader; Bahr og Mæhlum, 2002
2. Norsk Helseinformatikk, NHI.no
3. Skadefri.no