Taekwondo begynte som en lek da jeg var syv år, og det skulle vise seg å bli noe av det viktigste i min hverdag i mange år.
Det startet som en SFO-aktivitet, der jeg ble kjent med noen av mine beste venner. I tillegg ble det raskt noe av det eneste jeg virkelig gledet meg til på fritiden. Som elev i en liten lokal klubb i Spania ble det mange treningstimer – og senere reiser, samlinger og konkurranser.
Det var mye glede. Derfor satte jeg meg tidlig et mål om å bli blant de beste i verden i taekwondo. Det var en stor fordel å kunne se verdensstjerner på nasjonale konkurranser og samlinger, og jeg ønsket å bli en av dem.
Jeg var kanskje ikke et rent teknisk talent, men jeg var svært dedikert til å trene. En av mine leveregler har alltid vært: «Alt kan gjøres om du bruker nok tid til å lære det».
Etter å ha vunnet europeiske juniormesterskapet fikk jeg tilbud om å flytte til Barcelona for å trene med det spanske landslaget. Som et resultat måtte jeg som 16-åring forlate familie, venner, klubb og nærmiljø for å komme et steg nærmere mitt idrettsmål.
Sakte men sikkert tilpasset jeg meg både omgivelser, treningsmiljø og treningsmengde. Under mine 13 år som landslagsutøver bodde og trente jeg på toppidrettssenteret i Barcelona. Dette senteret hadde fasiliteter som gjorde det mulig å kombinere studier med idrett på høyt nivå – noe som la grunnlaget for min senere overgang fra idrettsutøver til fysioterapeut og osteopat.
Hvorfor fysioterapeut og osteopat?
Som toppidrettsutøver blir du godt kjent med fysioterapi-yrket. På landslaget pleide vi å si at fysioterapeutene er som mekanikerne for en Formel 1-bil. Jeg fikk uvurderlig hjelp fra fysioterapeuter både ved skader og for å vedlikeholde kroppen, slik at den tålte treningsmengden hele året. I tillegg ble fysioterapeutene en viktig del av laget, både faglig og som støttespillere.
Jeg ble heldigvis ikke skadet mange ganger, men jeg ble inspirert av måten fysioterapeutene jobbet – fra gjenoppretting av skader, forebygging og trening, til den mer omsorgsfulle rollen hvor jeg kunne få råd og støtte når det trengtes.
Først studerte jeg fysioterapi, og senere tok jeg utdanning som osteopat. Jeg hadde gode erfaringer med behandling hos osteopater i min karriere, og derfor tenkte jeg: Hvorfor ikke? Etter mitt første år som osteopatstudent innså jeg at studiet krevde en annen type planlegging. Dette var samtidig som kravene innen taekwondo økte, og presset ble større.
Jeg studerte deltid ved Escuela de Osteopatia de Barcelona, i samarbeid med European School of Osteopathy. Som et resultat ble det også to perioder i England, der jeg ble uteksaminert som osteopat. Når jeg ser tilbake på tiden der jeg kombinerte osteopati-studier med toppidrett, vet jeg at det var en krevende balanse.
Etter 13 år som landslags- og toppidrettsutøver, med medaljer fra både VM, EM og Universiaden, valgte jeg å avslutte karrieren i 2013. Hvis jeg skal være ærlig, var dette den tøffeste kampen i min karriere. Bestemmelsen om å slutte, finne “rett” tidspunkt, og ikke vite hva som ventet, var tanker som fulgte meg i flere måneder før og etter avslutningen.
Min dedikasjon til idretten var total – jeg levde som en “24-timers utøver”. Alt dreide seg om å nå mål, tilpasse studieløp, og ha venner som aksepterte min satsing. At jeg hadde oppnådd to utdannelser, fått støtte fra en kjæreste som forstod situasjonen, og hatt familien i ryggen, var avgjørende. På grunn av dette kunne jeg gå videre til neste fase. Kjærligheten førte meg til Norge – og en ny reise startet.
En ny start i Norge
For meg var det ikke lett å starte fra bunnen. Det var mye papirarbeid og saksbehandling med Helsedirektoratet for å få godkjent utdannelsen min som fysioterapeut. I tillegg måtte jeg tilpasse meg et nytt språk og en ny kultur.
Jeg begynte å jobbe som massasjeterapeut i Oslo sommeren jeg kom til Norge. Et og et halvt år senere kom jeg i kontakt med fysioterapeut og osteopat Thomas Sewell ved LFI Helse + Trening. Han er også godt kjent med taekwondo, og derfor føltes det som en dør ble åpnet igjen.
Gjennom Thomas fikk jeg en av de største mulighetene i mitt liv. Sammen med Johann Lundin-Knutsen tok han meg imot med åpne armer på LFI Helse + Trening i Lillestrøm. De bidro til at jeg fikk godkjent praksisperioden min som fysioterapeut hos LFI. Som et resultat startet en spennende periode, der dagene gikk fort mellom klinikkarbeid og norskkurs.
Etter seks måneder fikk jeg endelig NOKUT-godkjenningen, og kunne være en stolt fysioterapeut i Norge. Jeg ble godt kjent med hele gjengen hos LFI Helse + Trening, og er utrolig takknemlig for all hjelpen jeg har fått.
Å jobbe hos LFI Helse + Trening er svært motiverende, og jeg ser kun utviklingsmuligheter. Nå har vi til og med fått en flott ny klinikk midt i Lillestrøm sentrum, som gir både terapeuter og pasienter flere alternativer. På grunn av dette kan jeg trygt si at jeg opplever jobben som fysioterapeut og osteopat som inspirerende og meningsfylt – et riktig veivalg for meg.
LFI Helse + Trening er et moderne tverrfaglig institutt som fokuserer på å diagnostisere og behandle muskel- og skjelettlidelser. Vår ekspertise strekker seg over flere fagområder, og vi tilbyr skreddersydd veiledning og langsiktig oppfølging for din trening.
Har du spørsmål eller trenger hjelp? Fyll ut vårt skjema nå. Vi er her for å hjelpe deg.
