I Norge er artrose den vanligste og mest utbredte revmatiske leddlidelsen. Artrose kan gi leddsmerter og nedsatt bevegelighet. Dette fører til nedsatt funksjon som igjen kan påvirke livskvaliteten. De vanligste leddene som blir rammet er kne-, hofte- og fingerledd. Lidelsen utvikles over tid og kan påvirke hele leddet, men spesielt leddbrusken. Risikofaktorer for å få artrose er blant annet tidligere skade, overvekt, redusert muskelstyrke og ikke-påvirkelige faktorer som alder, kjønn og arv.

Til tross for at artrose er så utbredt, opplever jeg ofte at mange pasienter aldri har hørt om lidelsen. De fleste har dog kjennskap til den misvisende benevnelsen «slitasjegikt», som artrose tidligere ble kalt. En pasient som har en oppfattelse av at han/hun har fått diagnosen «slitasjegikt» vil oftest, logisk nok, avlaste det aktuelle leddet, og dermed bli mer inaktiv for å unngå at leddet blir ytterligere “slitt”. Dette er meget uheldig da leddbrusken trenger belastning for å få næring, og det motstrider all forskning på behandling av artrose. Inaktivitet kan også føre til overvekt, som igjen gir en økt belastning på leddene. Med andre ord; vi bør slutte å bruke navnet «slitasjegikt» og heller blir kjent med benevnelsen «artrose».

Det friske leddet

Et ledd består av minimum to tilstøtende knokler. Rundt et ledd har vi en kapsel, muskulatur og leddbånd som har i oppgave å stabilisere leddet. Leddflatene som støter mot hverandre er kledd med brusk og utgjør leddets glideflate. Omkring leddet har vi en hinne, som kalles synovialhinnen, som forsyner leddet med leddvæske. Leddvæsken er bruskens smøremiddel og gir det næring. Brusken kan sammenlignes med en svamp; ved belastning presses væske og avfallsstoffer ut av brusken og når leddet avlastes suges ny næring inn i brusken. Denne utvekslingen av næring skjer under bevegelse når vi belaster leddet, for eksempel ved gange. Brusken virker som en støtdemper i leddet, samt at den hjelper til å fordele belastning over hele leddflaten når vi beveger oss og belaster leddet. I et friskt ledd er bruskflatene glatte og glinsende slik at det oppstår minst mulig friksjon ved bevegelse.

Forandringer i leddet ved artrose

Det skjer en konstant nedbrytning og oppbygging av bruskceller i leddene våre. I et friskt ledd vil det være en balanse mellom nedbrytning og oppbygging, men ved artrose oppstår en ubalanse, hvor nedbrytingen av bruskceller er større enn oppbygningen. Brusken blir da mer ru og kan få sprekker. Over tid kan brusken i verste fall forsvinne helt, og knokkelflatene gli direkte mot hverandre.

Hva kan man gjøre ved artrose?

Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler informasjon, trening og eventuell vektreduksjon som behandling for personer med kne- og hofteartrose. Dessverre finnes det ingen behandling som kan hindre at artrose oppstår eller helbrede tilstanden. Behandlingen går dermed ut på å redusere symptomer og bedre leddets funksjon. Gjennom informasjon kan artrose-rammede personer forstå tilstanden bedre. Gjennom trening vil leddet bli belastet slik at brusken blir ernært, samt at muskulatur og leddstillingssans kan bedres og dermed påvirke styrken og stabiliteten omkring leddet. Til sist kan vektreduksjon, hvis nødvendig, hjelpe å avlaste leddet. Dersom man går ned 1 kg kroppsvekt fjerner man hele 4 kg vektbæring per kneledd under gange.

Alle med artrose har bruk for den grunnleggende behandlingen for artrose; pasientinformasjon, trening og, i noen tilfeller, vektreduksjon. Noen få trenger supplerende behandling i form av medikamenter, fysioterapi og hjelpemidler, og kun 10 % av alle artroserammede bør få kirurgis hjelp. Med andre ord har den grunnleggende behandlingen for personer med artrose svært god effekt.

Aktiv A – Aktiv med artrose

LFI helse og trening ønsker å bidra til at personer med artrose skal få tilbud om den grunnleggende behandlingen for artrose, og vi starter derfor opp Aktiv A-grupper høsten 2019.

Aktiv A setter fokus på viktigheten av en tidlig innsats blant pasienter med lette til moderate artroseplager i kne og hofte. Dette med formål om å bedre funksjon, øke livskvalitet og for noen utsette eventuell operasjon. Kurset vil bli ledet av to fysioterapeuter som begge har vært på Aktiv A-kurs, hvor de har fått oppdatert kunnskap om artrose og anbefalt behandling.

Aktiv A starter med et ca. 3 timers langt foredrag som gir deg bedre innsikt i din artrosesykdom, behandling, både i forhold til kosthold og trening, og hva du selv kan gjøre for å få det best mulig i din hverdag. Her vil deltagerne også kunne dele erfaringer, samt motivere og inspirere hverandre. Deretter vil deltagerne gjennom en fysioterapeutisk undersøkelse få et individuelt tilpasset treningsprogram. Dette vil gjennomgås med en fysioterapeut. Treningsprogrammet skal gjennomføres minimum to ganger per uke i minimum 6 uker. Dersom deltagerne ønsker, kan de velge å trene i grupper to faste dager per uke, hvor en fysioterapeut vil være tilstede for eventuelle spørsmål, korreksjoner og tilpasning underveis.

Før oppstart og etter 3, 12 og 24 måneder skal deltagerne besvare et elektronisk spørreskjema som omhandler dem selv og deres artrosesykdom, deres daglige aktiviteter og treningsvaner. Før oppstart og etter 3 måneder vil deltagerne gjennomføre noen fysiske tester som skal brukes til å si noe om effekten av treningen. Husk at trening er en ferskvare og det er viktig å fortsette treningen etter endt forløp for å opprettholde funksjonsnivået.

Med andre ord er Aktiv A et forløp som passer alle med lette til moderate artroseplager i kne eller hofte og som ønsker en hverdag med mindre plager. Ut over dette vil trening også kunne gi både psykisk og generell helsefremmende effekt. Forløp som dette er allerede populært i både Danmark og Sverige, og det ses gode resultater blant deltagerne

Vi gleder oss utrolig mye til å starte opp gruppen og vet at behovet for en slik gruppe er stort. Vi håper derfor at dere som finner dette interessant vil fortsette å følge med på Facebook eller Instagram hvor ytterligere informasjon, samt link til påmelding, vil bli delt.

Ved eventuelle spørmål kan du skrive til meg, stine@lfi.no, eller til Andrea Hovind Kolstad, ahk@lfi.no 

Stine Ernst Grønås
Fysioterapeut

Kilder:
https://www.revmatiker.no/wp-content/uploads/2015/10/temahefte-artrose.pdf
www.revmatiker.no/diagnoser/artrose
www.aktivmedartrose.no