Denne ukas blogginnlegg på LFI Helse & Trening omhandler det mye omdiskuterte temaet tøying. Er det egentlig noe vits å tøye? Dette spørsmålet skal vi prøve å besvare.

Ulike måter å tøye på

Vi har ulike typer av tøyemetoder som kan bli brukt for å øke fleksibilitet og bevegelses kapasitet. De mest vanlige metodene er statisk, dynamisk og hold-slipp tøyning. Den statiske metoden er den mest vanlige. Her fokuserer man på å strekke ut en muskelgruppe til endepunktet og holde den i 20-30 sekunder. Her kan man også legge på et overtrykk for eksempel gjennom en hjelper.

Videre så har man den dynamiske metoden, som ulikt fra den statiske bruker bevegelses mønster som er nyttig i den aktuelle øvelsen eller idretten. Man kan si at formålet med dynamisk tøyning er å øke fleksibiliteten for å kunne utføre en spesifikk bevegelse, idrett eller aktivitet. Et eksempel er gående utfall før en løpe økt.

Til slutt har man hold-slipp metoden hvor man først utfører en passiv tøyning, etterfulgt av en periode med motstand utført av en partner, før man slipper opp og utfører en ny passiv tøyning. Det er flere måter dette kan gjøre på men et eksempel er:

– Start med en 10 sekunder passiv tøyning
– Partneren gir deretter motstand i 5-8 sekunder, slik at det oppstår en statisk kraftutvikling av den gitte muskelen.
– Slipp opp motstanden og gå inn i en ny passiv tøyning, som holdes i 30 sekunder.

Mange som går til behandling hos oss på LFI Helse & Trening spør hva som egentlig skjer når man tøyer. Uten at man skal gå for mye inn i detaljene på det, så er det fortsatt ikke helt enighet om hva som skjer, men man vet at tøyning øker fleksibilitet og bevegelsesutslag.

Er det mulig å endre kroppsholdning gjennom tøyning?

Tidligere tok man utgangspunkt i hypotesen om at ”dårlig” kroppsholdning fører til smerte eller skade. Denne teorien har heldigvis blitt motbevist så langt. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom kroppsholdning og smerte. Videre har man brukt tøyning som et argument for at det endrer på kroppsholdning og som et element i skadeforebygging. Her har man tidligere brukt den typisk lutende forover bøyning av overkroppen som et frykt eksempel på dårlig kroppsholdning. Mange av oss har vel fått høre: ”Rett deg opp eller så får du vondt i ryggen!” Man har ikke funnet at tøyning kan endre på kroppsholdning. Isteden oppfatter man nå kroppsholdning som en “vane” kroppen foretrekker å hvile i, enn at det er en låst strukturell posisjon. Kroppen er fantastisk og tilpasser seg arbeidsoppgavene den blir pålagt.