Som psykomotorisk fysioterapeut møter jeg stadig pasienter som føler seg stresset og som er engstelige for hva dette gjør med deres helse. Hvor farlig er egentlig stress? Er det kun negativt, eller kan det også være godt for noe?

Hva er stress?

I følge Helsedirektoratet kan stress defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap, det vil si kroppens alarmberedskap. Det som skjer når kroppen blir stresset er at den mobiliserer energi, eller med andre ord, gjør seg klar til innsats. Kroppen skiller da blant annet ut stresshormonet kortisol.

Hvor skadelig er stress?

Nyere forsking viser at vi med fordel kan endre måten vi omtaler stress. En stressreaksjon er en normal reaksjon og betraktes i seg selv ikke som farlig. Psykisk stress er mentale utfordringer som holder hjernen i gang, og kan bidra til at vi utvikler oss og kan gi innhold i tilværelsen.

Stress viser seg ikke å være skadelig for helsa med mindre du tror det er farlig for deg, i følge forsking. Forsking viser at de som oppgir et høyt stressnivå har ca 43% større sannsynlighet for å dø tidlig sammenliknet med de som oppgir ikke å ha et høyt stressnivå. Dette gjelder imidlertid KUN de som mente at stresset de ble utsatt for er farlig. De som ikke knytter høyt stressnivå opp mot fare for helsa klarer seg helt fint, til og med bedre enn de som oppgir et lavt stressnivå. Det vil si at stress kan være helsefremmende og sunt så lenge en opplever en viss kontroll og mestring, i tillegg til en forventning om at stresset ikke er farlig.

Kognitiv aktiveringsteori (CATS) viser hvordan vi, basert på det vi tidligere har lært, opplever utfordringer og stress forskjellig. Forventninger til om vi klarer å løse utfordringene med et godt resultat er med på å bestemme om vi får helseplager eller ikke. Hvis individet har en positiv forventning om utfallet av situasjonen (mestring), vil belastningen kun resultere i kortvarig fysisk og psykisk aktivering. Dette er nødvendig for å håndtere utfordringen, er ikke skadelig og kan gi en positiv effekt.

Nyttige verktøy i hverdagen:

• Man kan påvirke sin opplevelse av stress ved å endre sin indre kommunikasjon. I hverdagen opplever man stadig at det er ting man må eller bør gjøre. Å bytte ut ordene «bør» og «må» med ordet «velger», kan f.eks være en god stressmestringsstrategi. Hjernen forholder seg annerledes til det å «burde» eller «måtte» gjøre noe (dårlig samvittighet og manglende kontroll) versus det å «velge» noe (et bevisst valg og følelse av kontroll og mestring).
• For lettere å få til endring av tankemønsteret kan man se på hvilke utfordringer i hverdagen man kan påvirke og hvilke man ikke kan påvirke. Hva kan man gjøre noe med? Dette synliggjør handlingsrommet.
• Det kan også være nyttig å se på hvilke utfordringer/oppgaver man har ansvar for og hvilke man tar ansvar for.

Hvis du ønsker mer informasjon rundt dette tema, og evt hjelp til å håndtere plager knyttet til dette, kan psykomotorisk fysioterapeut eller andre dyktige behandlere ved LFI Helse & Trening i Lillestrøm kontaktes.

Med vennlig hilsen

Lene Kristin Larsen
Psykomotorisk fysioterapeut
lkl@lfi.no

Referanseliste:
1. https://uni.no/nb/uni-helse/cats-stressteori
2. https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/syk-av-stress
3. https://l5.no/forelesninger/stress-fa-tankene-til-a-spille-pa-lag/stress-med-katrine-a-torskog-del-2
4. https://forskning.no/forskning-no-podcast-podcast-stress/podcast-spor-en-forsker-hva-er-stress-og-hvorfor-blir-vi-syke-av-det/307864