Noen mennesker anstrenger pusten så mye at de får plager av det. I mange tilfeller der pasienter sliter med muskelsmerter vil forståelse for pust og bevisstgjøring av eget pustemønster være en av nøkkelfaktorene til bedring.

Pustens virkning

Friske spedbarn puster uanstrengt og hensiktsmessig. Nyfødte barn beveger ikke skuldrene når de puster slik mange voksne gjør når de stresser.

Kroppens viktigste innåndingsmuskel kalles diafragma. Når denne muskelen spennes, hindres pust og sirkulasjon. Mange pasienter kommer med smerter i kroppen. Når man undersøker nærmere ser man at de er i kronisk beredskap. Denne beredskapen gjenspeiler seg i kroppsholdning og bevegelsesmønster, og i hvordan pasienten puster. Pusten vil i slike tilfeller ofte være overfladisk og rask. Hvis man har et uheldig pustemønster må man bruke unødvendig mye muskelkraft for å opprettholde dette mønsteret. Kroppen vil da ikke få nok hvile, og dette kan etter hvert komme til uttrykk i kroppslige smerter.

Hvis man lærer seg et mer hensiktsmessig pustemønster (dypere og langsommere) fortelles hjernen vår at det ikke er noen grunn til å stresse. Hjernen vil tenke at det umulig kan være fare på ferde når pusten går så langsomt. På denne måten vil kroppen sende ut færre stresshormoner som kortisol og adrenalin og vi vil føle oss roligere.

Det er viktig at en pasient som er under fysioterapeutisk behandling får en opplevelse av at eget pustemønster kan være en ressurs i forhold til de plagene de kommer med.

Myter og fakta om pust

Myte: For at jeg skal ta en dyp pust er det viktig at jeg trekker lufta helt opp i brystet.
Fakta: Det å puste ved å heve og senke bryst, krageben og skuldre fører til en grunn pust og ikke en dyp. For å puste dypt er det viktig å lære seg diafragmatisk pust der magen vil bevege seg ut på innpust og inn på utpust.

Myte: Når jeg puster inn går magen inn og brystet ut.
Fakta: Dette er helt motsatt. Når du puster inn går magen ut som et resultat av at diafragma (mellomgulvsmuskelen) trekker seg sammen og beveger seg nedover. På utpust slapper diafragma av igjen og beveger seg opp i sin hvileposisjon mens magen igjen går inn.

Myte: Hvis jeg får panikk, eller av andre grunner føler meg kortpustet, må jeg puste raskere for å få inn mest mulig luft.
Fakta: Sannheten er at i slike situasjoner puster vi inn altfor mye luft, og ikke for lite. Samtidig puster vi for ofte. Kombinasjonen av disse to er at vi hyperventilerer. Da oppstår det et underskudd av CO2 i blodet vårt, som igjen gjør at hemoglobinet i blodet ikke klarer å frigjøre oksygenet til hjernen, vitale organer og kroppens celler. Ved hyperventilering eller opplevelse av panikk er det viktig å fokusere på utpusten. Forsøk å puste langsomt ut på en ssss-lyd, deretter rolig og lydløst inn gjennom nesa.

Myte: Om jeg hadde hyperventilert så hadde jeg visst om det.
Fakta: Noen mennesker hyperventilerer når de er i stressende situasjoner mens andre gjør det konstant, uten å være klar over det. Man trenger ikke puste høylytt eller gispe etter luft for å hyperventilere. Prøv å observere din egen pust. Hvis du puster mer enn 15-17 ganger per minutt under hvile kan det være et tegn på at du hyperventilerer.

Myte: Når jeg har lært meg å puste riktig vil dette hjelpe meg resten av livet.
Fakta: Dette er bare delvis riktig. Når du har lært det vet du hvordan det skal gjøres. Det er dessverre likevel slik med pustemønsteret vårt at det påvirkes av våre liv. Blir vi stresset på noen måte vil pustemønsteret automatisk endres i negativ retning. Det er derfor viktig å opprettholde en bevisstgjøring på riktig pust når stressfulle situasjoner eller perioder oppstår.

Hvis du ønsker mer informasjon om pust eller trenger hjelp til muskelsmerter eller andre stressrelaterte plager kan psykomotorisk fysioterapeut ved LFI Helse & Trening i Lillestrøm kontaktes. Du vil da få en vurdering av eget pustemønster etterfulgt av et tilpasset behandlingsopplegg.

Lene Kristin Larsen
Psykomotorisk fysioterapeut
lkl@lfi.no
(for øyeblikket i svangerskapspermisjon, tilbake i løpet av våren-19)

Referanseliste:
Hanssen, N. & Aarsland, A. (2016). Pusten.
https://forskning.no. Rolland, T., HiO. Pust deg frisk. 1 Light A